
På vakt mot smitte
Noen må følge med på, oppdage og etterforske utbrudd av smittsomme sykdommer. Samarbeid mellom landene letter arbeidet.
Noen må følge med på, oppdage og etterforske utbrudd av smittsomme sykdommer. Samarbeid mellom landene letter arbeidet.
Løgn fører til krig, Vesten har vært unnfallende, Ukraina trenger mer støtte nå, og vår egen beredskap må styrkes.
Grim kan bli byens fineste bydel, men riksvei 9 må bort så snart som mulig.
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.
Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.
De fleste vil støte på koronaviruset før eller seinere. Også for 12-15-åringer er det nok tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet.
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.
Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus.
Etter flere tilbakeslag nærmer vi oss den seige sluttspurten i norgeshistoriens største vaksinasjonskampanje. Da må alle se mot målstreken, uansett hindringer og fristelser.
Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
Etter pandemien vil det bli vanligere å flytte informasjon og varer enn å flytte personer. Det kan heve livskvaliteten og hjelpe klimaet.
Virusene er dumme, og menneskene er smarte. Virusene vinner likevel ofte, for de er så mange.
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
Var det uunngåelig?
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.
Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
I dag vasker vi hendene før måltidene, for vi ønsker ikke å få i oss sykdomsfremkallende mikrober. Også før mikrobene ble oppdaget, i andre halvdel av 1800-tallet, vasket man hendene. Hvorfor gjorde man egentlig det?
En nasjonal smitteverndugnad i smittefryktens tid kan ramme de svakeste.
Kristiansand kommuneoverlege Dagfinn Haarr har, til irritasjon for noen, gått egne veier i håndtering av koronaepidemien. Nå skal alle landets kommuneoverleger gjøre det samme.
Når regjeringen fjerner stadig flere koronaforbud, må vi selv ta ansvar for den risikoen vi utsetter oss selv og andre for.
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger.
Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.
I kappløpet for å lage en god vaksine mot koronaviruset vil forhåpentligvis noen forskere nå målstreken før 2025.
Enda mer testing for koronaviruset blir viktig for å bremse epidemien. Økt kapasitet er mulig.
Det er ingen enkle løsninger i kampen mot koronaepidemien. Alle strategier er eksperimenter som har store og langvarige ringvirkninger– helsemessig og økonomisk.
Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.
Det blir stadig vanskeligere å snakke med publikum om nye epidemier, men vi må prøve.
Individets frihet trues når farsotter herjer.
Legene har en nøkkelrolle i å begrense skadevirkningene av det nyoppdagede viruset med utspring i Kina.
Det finnes ingen snarvei forbi grundig utprøving av nye behandlinger mot alvorlig sykdom. Pressen må ikke lure oss til å tro at det gjør det.
Trumps uærlighet er noen ganger fascinerende, fornøyelig og forferdelig, men alltid farlig.
En viktig del av smittevernet er å hindre smittestoffene i å komme under huden på oss.
Her er lista med Preben Aavitslands Ukeslutt-kommentarer i Fædrelandsvennen siden mars 2017. Alle kommentarene finnes her på epidemi.no. Klikk på lenken med datoen.
Apotekene skulle være en del av helsetjenesten, men er blitt salgsboder for konfekt og ullsokker.
Å lete etter kreft hos friske mennesker kan være god business, men kan skade pasienter og koste helsevesenet dyrt.
Norge må klare å utdanne flere av legene sine selv. Det blir krevende, men Agder kan og bør hjelpe til.
Det nye bystyret må følge velgernes signaler, ikke NHOs direktiver.
På mandag [9. september] kan velgerne redde framtida til nedre Kongsgård.
I en mer omskiftelig verden bør vi bli med i en gjeng som deler våre verdier, sammen med Sverige, Danmark, Finland, Nederland og 24 andre land.
Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne.
Kampen mot røykingen og for folkehelsa fyller femti år. På sekstiårsdagen bør hele befolkningen være røykfri.
Alvorlige epidemier kan ramme også Norge. Det er derfor på høy tid å fjerne en viktig sårbarhet i landets epidemiberedskap.
Rabies er hundre prosent dødelig, men også hundre prosent forebyggbar. Dessverre dør det hvert kvarter et barn av rabies.
Motstandere av vaksinasjon skal ha sin ytringsfrihet, men vi har ikke plikt til å løfte dem fram og ta debatten hele tida.
Vi kommer til å oppleve meslingetilfeller nesten hvert år framover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsa er truet.