Monsen og pseudoborreliosen

Monsen og pseudoborreliosen

Det nærmer seg jul, og da er det igjen tid for «Monsen og hundene» på NRK, i år den tredje sesongen. I første episode fikk vi nok en gang høre hvordan Lars Monsens ambisjon om å bli verdens beste hundekjører trues av langvarige helseplager som han tror skyldes et flåttbitt.

La oss rekapitulere sykehistorien: Etter «en knallhard økt på tredemølla» i april 2012 opplevde Monsen akutt stølhet, smerter og utmattelse. Plagene vedvarte, og han søkte legehjelp. Etter hvert fikk han for seg at plagene kunne skyldes borreliose, altså en infeksjon med bakterien Borrelia som overføres med flått.

I første sesong fikk vi se hvordan den norske infeksjonsspesialisten med mest erfaring innen borreliose undersøkte Monsen med både blodprøver og ryggmargsvæskeprøver, men ikke fant noen tegn på sykdommen. Monsen slo seg ikke til ro med dette, men oppsøkte et kommersielt legesenter i Nydalen i Oslo der en allmennlege kjapt stilte diagnosen «kronisk borreliose» og satte i gang en tung antibiotikakur som vedvarte iallfall et år. (Denne legen er ikke lenger lege. Helsetilsynet tok fra ham autorisasjonen på grunn av uforsvarlig legepraksis. Han skal ha gitt diagnosen borreliose og langvarig antibiotikabehandling til flere tusen pasienter med alskens plager, noen bare basert på telefonkonsultasjon.)

I sesong to oppsøkte Monsen en pensjonert biolog ved Universitetet i Oslo. Biologen viste fram fotografier tatt under mikroskopering av Monsens blod og fortalte at noen streker på bildene egentlig var Borrelia-bakterier. Monsen var fornøyd og enda sikrere på at plagene skyldtes borreliose. (Denne biologen har siden fått kraftig kritikk av Helsetilsynet for å drive forskning på mennesker uten etisk godkjenning, uten å respektere taushetsplikten og uten pasientenes samtykke. En rekke professorer i medisin har forklart at ingen vet om mikroskoperingen «virker», fordi pensjonisten ikke har testet de samme pasientene med andre metoder og heller ikke har prøvd metoden sin på friske pasienter.)

Siden dro Monsen videre til landets absolutt beste infeksjonsmedisinske fagmiljø ved Ullevål sykehus. Spesialistene her og i laboratoriet ved Oslo universitetssykehus fant ingen tegn til borreliose hos Monsen, men han valgte «ikke å stole på dem». I stedet ville han heller støtte seg på tester gjort ved et alternativmedisinsk laboratorium i Tyskland.

Da er vi framme ved vinteren 2013-14 og den første episoden av sesongen som nå går på NRK. Nå oppsøker Monsen en tysk lege som er kjent for å gi diagnosen borreliose til nordmenn og svensker. Han ser på Monsens medbrakte papirer fra den norske eks-legen og er selvfølgelig helt enig i diagnosen. Monsen kan fornøyd forlate Tyskland med en bærepose med antibiotikatabletter. (Denne tyske legen er beryktet for å ha sendt ei norsk tenåringsjente til en privatklinikk i India for stamcelletransplantasjon (!) mot borreliose.)

Jeg vet ikke hva Monsens plager etter anstrengelsene på tredemølla skyldes, men vi kan etter utredningene på to norske sykehus være ganske sikre på at det ikke er borreliose. Han er dermed èn av flere tusen nordmenn som er påført diagnosen «kronisk borreliose» av selverklærte borreliosespesialister med støtte av et alternativmedisinsk laboratorium i Augsburg. Jeg foretrekker å kalle diagnosen pseudoborreliose.

Det er ikke uproblematisk at NRK år etter år, i program etter program i beste sendetid lar Lars Monsen kolportere et forkvaklet syn på sykdommen borreliose. Dette falske synet er blant annet at sykdommen kan gi alle mulige symptomer, også stølhet etter trening på tredemølla, at laboratorieprøvene i ordinære laboratorier er for dårlige, og at sykdommen skal behandles med antibiotika i årevis.

Monsen er blitt en sentral talsmann i Norge for den globale kampen for å omdefinere sykdommen borreliose. I USA har pasientgrupper for chronic Lyme, som de kaller pseudoborreliosen, kapret denne diagnosen og bruker den for sine formål. Såkalte Lyme literate leger, altså selverklærte «spesialister på borreliose», driver en milliardindustri med salg av diagnoser, laboratorieprøver, antibiotika, urter, dietter og andre alternative remedier og bøker til pasienter med alskens plager. Etter hvert som disse sleipe legene har utvidet diagnosen, er Lyme blitt ensbetydende med «kroniske plager».

NRK bør ikke se det som sin oppgave å la Monsen uimotsagt spre feilinformasjon om borreliose. Det kan føre enda flere pasienter inn på et feilspor med dyre og farlige behandlinger mot en infeksjon de ikke har.

 

(Illustrasjon: Faksimile fra NRK.no, første episode i sesong tre av Monsen og hundene.)

(Et par små rettinger av innlegget ble gjort 1.12.2014.)

Les også:

«Biologi på roterommet»

«Babesiose: svar på Mysterud og Laanes utfordring»

«En alternativmesse om flått»

«Opprydding etter uetisk flåttforskning»

«Monsen, hundene og flåtten»

«Bekymringsmelding om «Norsk Borreliose Senter»»

«Reisende i mirakelkurer»

«En epidemi av borreliose»

«Flåtten, Monsen og Luneng»

«Smitte med «kronisk borreliose» på Internett»

Del denne artikkelen