Men, e-sigarettene virker jo ikke!

Helseministeren vil frigi salg av e-sigaretter med nikotin. Han har lyttet til dem som forteller at endelig finnes det et middel som kan hjelpe de innbitte røykerne å bli røykfrie. Hadde det bare vært så vel…

Vi leser det på gang på gang. E-sigarettene er den endelige redningen for innbitte røykere som har prøvd alt annet for å bli røykfrie. Joda, e-sigarettene er ikke helt ufarlige de heller, men 95 % mindre farlige enn tobakksrøyk. Her snakkes det om skadereduksjon, nesten som metadon for heroinavhengige. Og så leser vi at e-sigarettene er blitt så populære blant røykerne siden de kan beholde den rituelle røykeatferden.

Vi leser vitnesbyrd fra enkelte eks-røykere som nå får stagget sin nikotinavhengighet med e-sigaretter. Vi leser personlige meninger fra Folkehelseinstituttet og Kreftforeningen. Vi hører entusiastiske rusforskere som mener motstanderne bare er emosjonelle. Og vi leser kommentarfeltene og Twitter der vanlige folk endelig får inn et slag mot anti-tobakksfolket som har herset med røykerne i mange år. Alle er enige: Endelig kan røykerne bli røykfrie – med e-sigaretter.

Hadde det bare vært så vel.

Problemet er bare: E-sigarettene virker ikke.

Problemet er bare: E-sigarettene virker ikke.

Det er etter hvert kommet en del studier av hvordan e-sigaretter virker på røykeslutt. Resultatene spriker noe, men hovedinntrykket er: En røyker som vil ha hjelp av e-sigaretter til å slutte, har mindre sjanse for å bli røykfri. E-sigarettene kommer i tillegg til, ikke i stedet for tobakksrøykingen. Gevinsten går opp i røyk sammen med rusforskernes og helsemyndighetenes ønsketenkning.

Den seneste forskningsoversikten kom for to uker siden, fra Universitetet i California. Forskerne lette opp alle studier som sammenliknet røykesluttforsøk med e-sigaretter med røykeslutt uten. Bare én studie var randomisert, det vil si at deltakerne etter loddtrekning ble fordelt til enten a) e-sigaretter med nikotin, b) e-sigaretter uten nikotin (placebo) eller c) nikotinplaster. Alle deltakerne fikk telefonoppfølging. Etter seks måneder var henholdsvis 7,3 %, 4,1 % og 5,8 % av deltakeren røykfrie. Forskjellene var godt innenfor usikkerhetsintervallet («feilmarginen»).

Mer interessant er kanskje en rekke studier fra det virkelige liv der folk selv velger å forsøke e-sigaretter eller la være, men uten noen oppfølging eller kontroll fra helsepersonell. Forskerne kan da sammenlikne de to gruppene over tid. Utfordringen er at de to gruppene kan være ulike for en rekke andre faktorer som kan tenkes å påvirke røykeslutt, alt fra alder og kjønn til nivå for nikotinavhengighet, andre sykdommer og ektefellens røykevaner. Forskerne må derfor i analysene nøytralisere slike ulikheter mellom gruppene slik at bare e-sigarettene står igjen som forskjellen mellom gruppene. Disse studiene samlet viser at gruppen av røykere som forsøkte å slutte ved hjelp av e-sigaretter hadde 14 % lavere sannsynlighet for å lykkes enn dem som forsøkte uten e-sigaretter; også dette innenfor usikkerhetsintervallet.

Da står vi igjen med et produkt som antakelig gjør røykeslutt vanskeligere. De fleste røykere som prøver e-sigaretter, blir dobbeltbrukere. Noen klarer å slutte uten e-sigaretter. Færre klarer å slutte ved hjelp av e-sigaretter.

I denne situasjonen blir det et banalt, men akk så irrelevant poeng, at e-sigarettene er mindre skadelige enn tobakkssigaretter.

I denne situasjonen blir det et banalt, men akk så irrelevant poeng, at e-sigarettene er mindre skadelige enn tobakkssigaretter.

Derimot blir det viktig å vurdere negative effekter av fritt salg av e-sigaretter med nikotin. Den viktigste er at e-sigaretter gjør ikke-røykende ungdommer nikotinavhengige. I USA opplever man nå på high schools og blant voksne en raskt voksende epidemi av e-sigarettbruk. Ungdommene kan fort bli nikotinavhengige. Eventuelle langsiktige helseskader av e-sigarettbruk vil først bli avslørt om noen år. For eks-røykere kan oppstart med e-sigaretter blir veien tilbake til nikotinavhengighet og røyking.

For tobakksindustrien er røykerne et mindre interessant marked for e-sigarettene. Røykerne er få og blir stadig færre. Nei, det interessante for tobakksindustrien er de unge. Hvert år kommer det til millioner av nye potensielle nikotinavhengige. Det er der pengene ligger. For tobakksindustrien er røykerne bare en brekkstang for å få frigitt salget av e-sigaretter med nikotin. Industrien funderer ikke på om e-sigarettbruk kan være et steg på veien mot tobakksrøyking. Industrien agerer på denne overbevisningen og bruker nå store summer på å utvikle e-sigarettprodukter og reklamere for dem. Er det noe denne industrien kan, er det å lokke folk til nikotinavhengighet.

Vi vet ikke nok om e-sigaretter. Større og bedre studier kan avgjøre om e-sigaretter i det hele tatt kan hjelpe noen å slutte med røyking. Oppfølgingsstudier av unge e-sigarettbrukere kan fortelle oss om avhengighet og skadevirkninger, inkludert hos gravide. Dyreforsøk kan si noe om skadepotensialet.

Vi har råd til å vente noen få år på denne forskningen før vi gjør en ny vurdering. Det skjer ingen skader av å vente. Tvert imot, vi kan unngå at røykere blir dobbeltbrukere og at ungdom blir nikotinavhengige.

Vi har råd til å vente noen få år på denne forskningen før vi gjør en ny vurdering.

Hvis helseministeren absolutt vil oppheve forbudet mot e-sigaretter med nikotin, kan han jo be produsentene følge den framgangsmåten som firmaene som ville selge tyggegummi med nikotin, måtte følge: Gjør studier som entydig dokumenterer at produktet hjelper med røykeslutt. Send dokumentasjonen til Legemiddelverket og be om markedsføringstillatelse som legemiddel. Da får vi en objektiv vurdering av om e-sigarettene er så fantastisk gode røykesluttmidler som rusforskerne, produsentene og andre entusiaster påstår.

(Publisert som kronikk i VG 29.1.2016.)

Les mer:

Svar fra Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet i VG 1.2.2016

Aavitslands svar til Lund i VG Nett 5.2.2016: Dampverk er lastverk

Debatt mellom Aavitsland og Lund på Dagsnytt18 1.2.2016

Høringsuttalelse fra epidemi