Hva var egentlig planen, Jonas?

Hva var egentlig planen, Jonas?

Arbeiderpartiet gikk inn i valgkampen med over 32 % oppslutning på meningsmålingene, men endte i valget på 27,4 %. Her er forklaringen.

Kommentatorer vil synse om årsakene, og forskere vil studere årsakene. Selv har jeg som ivrig amatør spekulert meg fram til fire årsaker til at Arbeiderpartiet kollapset mellom fellesferien og valgdagen.

Første årsak: Jonas Gahr Støre innledet valgkampen ved å åpne døra til hans regjering for KrF og Venstre. Venstre smelte døra igjen, mens KrF lot den stå på gløtt noen uker.

Støres plan, sikkert inspirert av gode meningsmålinger, var å isolere Høyre og Fremskrittspartiet i minst to stortingsperioder. Det var overmodig, og det var tankeløst.

Han burde ha forstått at invitasjonene ville bli avslått. Venstre avslo fordi partiet er allergisk mot fagbevegelsen og dens forsvar for arbeidsfolks rettigheter og nære forhold til Ap. KrF avslo fordi deres kjernevelgere på Sør- og Vestlandet ikke er sosialdemokrater. Det er familiepolitikk, kristendommens plass i samfunnet, abortforbud og Israel som samler dem, og der har ikke Ap noe å tilby.

Tenkte ikke Støre på virkningen på egne velgere? Jeg tror mørkerøde Ap-velgere hoppet opp på gjerdet eller over til SV og Rødt da Støre ville gå mot midten. Ja, selv helt vanlige Ap-velgere ble skremt da Støre ville regjere med abortmotstanderne i Krf og LO-motstanderne i Venstre.

Ja, selv helt vanlige Ap-velgere ble skremt da Støre ville regjere med abortmotstanderne i Krf og LO-motstanderne i Venstre.

Svekkelsen av Ap og styrkingen av SV og RV ble fanget opp av meningsmålingene i august. Frykten for en svak Ap-ledet regjering avhengig av SV og RV kan da ha ført lyserøde Ap-velgere over til Høyre. Ap lakk i begge ender.

Andre årsak heter Sylvi Listhaug. Hennes godt planlagte og «politisk ukorrekte» utspill ga stor oppmerksomhet, først om selve utspillet og deretter om de tafatte reaksjonene. Listhaug ville snu redningsbåtene i Middelhavet, beskytte norske verdier mot innvandrerne, stoppe andre politikeres «sleiking av imamer oppetter ryggen», forby hijab i skolen, pålegge lærere å angi flyktningbarn som besøkte fødelandet, fengsle asylsøkere som hadde fått avslag, og hindre at Norge fikk «svenske tilstander».

Utspillene skulle forsterke folks frykt for de fremmede, for tap av de gode sidene av samfunnet vårt, for svekkelse av velferdssamfunnet og for å bli rammet av islamistiske terrorangrep. Deretter skulle folk tilbys Sylvis salving: Stem på meg, så skal jeg holde deg trygg mot det asylkaoset som Støre og Lysbakken kan skape.

Jeg tror dette forenklede budskapet nådde noen. De fleste ønsker jo en streng og rettferdig asylpolitikk, og mange er bekymret for kraften, fanatismen og grusomheten i noen islamske retninger. Budskapet lokket nok mange Ap-velgere over til Høyre og Frp.

Listhaugs valgkamp virket å komme overraskende på Ap. Trodde man virkelig at hun ville la innvandringspolitikken ligge bare fordi de andre partiene står bak forliket om asylinnstramminger, og fordi asylmottakene står tomme? Listhaugs valgkamp var jo en blåkopi av valgkampene til hennes læremester Carl I Hagen. Hvor var Aps godt planlagte tilsvar?

Listhaugs valgkamp var jo en blåkopi av valgkampene til hennes læremester Carl I Hagen.

Tredje årsak: Siden Støre ble partileder, har alt fra ungdomspolitikere til statsråder i Høyre og Frp stemplet ham som tåkefyrste og vinglepave. Neste stempel kom i valgkampen.

Siden Støre er en formuende mann fra Holmenkollåsen, skulle det ikke så mye til for å skape enda større avstand mellom ham og hjelpepleierne, butikkmedarbeiderne og de andre lavtlønte som ville tjent på et regjeringsskifte. Et par avsløringer var nok: Støre hadde investert i et byggeprosjekt der løsarbeidere jobbet, og han hadde andeler i et eksklusivt, britisk investeringsselskap. Dermed ble mange overbevist om at man nok kan ta Jonas ut av Holmenkollåsen og ned på Youngstorget, men man kan ikke ta Holmenkollåsen ut av Jonas.

…men man kan ikke ta Holmenkollåsen ut av Jonas

Støre burde ha forberedt bedre svar til mediene, og de svarene hadde vært mye enklere hvis han for lengst hadde sluttet å leke storinvestor.

Fjerde årsak til Aps kollaps var at partiets visjon og kandidater til Stortinget var lite synlige i valgkampen. Budskapet om større innsats mot arbeidsledigheten falt gjennom da det i sommer ble klart at sysselsettingen går sakte oppover.

Det virket ikke som partiet hadde noe annet å snakke om. Man klarte ikke å skape oppmerksomhet om de sakene Arbeiderpartiet kunne ha vunnet på: Byggebransjen ødelegges av løsarbeiderkontrakter, svart arbeid og kriminalitet. Sosial dumping er utbredt. Mange norske barn lever i fattigdom. Stadig større deler av barnevernet, barnehagene og helsetjenesten kjøpes opp av multinasjonale profittdrevne firmaer. Eldrebølgen vil de neste 20 år kreve enorme investeringer i omsorgsboliger, sykehjem og personell; hvor skal pengene tas fra om ikke fra et bredere skattegrunnlag?

Vi vet hva som skjer med folk som går midt i veien. De blir overkjørt.

«Vi vet hva som skjer med folk som går midt i veien. De blir overkjørt,» sa den radikale britiske statsråden Aneurin Bevan. Det bør være én lærdom for Arbeiderpartiet etter dette valget. Bevan sa også at høyrepartiene alltid vil tegne et skremmebilde av motstanderne. Den andre lærdommen er at man faktisk forutser motstandernes kynisme og planlegger mottrekk. Siste lærdom er at det selvfølgelig er lurt å ha en overordnet slagplan for valgkampen. Ikke sant, Jonas?

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 15. september 2017.)

(Bildet er en faksimile fra arbeiderpartiet.no.)

Forfatteren er professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal. Artikkelen står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til hans arbeidsgivere.

Del denne artikkelen