Denne sommeren var det ingen flueplage på Romstølen. Alt ligger til rette for at beboerne kan leve i fordragelighet med hverandre.
Etter en rekke nokså ensidige reportasjer om at noen beboere på Romstølen [i Arendal kommune] sommeren 2016 ble plaget med mange fluer, ber Agderposten på lederplass 13. oktober kommunen om å ta «innbyggere på alvor». Men avisen presiserer ikke hvilke innbyggere som skal tas på alvor: De som klager? De som blir klaget på? Eller alle sammen?
Når jeg som kommuneoverlege skal behandle slike saker, må jeg høre alle parter, utrede saken forsvarlig og veie de ulike hensyn uten å ta parti. Og fremfor alt må jeg ha hjemmel i lovverket for min endelige beslutning, altså overholde legalitetsprinsippet, som er rettstatens fundament. Det er å ta innbyggerne på alvor.
I denne saken, der noen naboer mener at et dueslag var årsaken til flueplager, har jeg hørt partenes syn, befart området og konsultert duefaglig og fluefaglig ekspertise og faglitteratur. Jeg har selvfølgelig også vurdert Mattilsynets påstander, men finner at disse er så tynt begrunnet at de ikke kan tillegges særlig vekt. Folkehelseinstituttet (der jeg for øvrig også arbeider) har ikke utredet saken, men gitt generelle innspill om fluearten.
Skulle jeg ha pålagt dueeieren å fjerne duene, måtte jeg etter folkehelseloven ha ment at denne ulempen for dueeieren «står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn» i saken. Min konklusjon var:
«Det finnes ikke lenger noen flueplage, og årsaken til tidligere somres flueplage er uavklart. Store mengder, svermende fluer i og ved et bolighus kan, dersom det pågår i flere uker, hos noen påvirke helsa på grunn av langvarig irritasjon og forstyrrelser av innsovningen. Den helsemessige ulempen fra dueholdet er ellers neglisjerbart. På dette grunnlag er det opplagt urimelig med sterke inngrep overfor dueholdet.»
Med andre ord: Det har vært et dueslag, som naboene knapt ser, hører eller lukter, ved dette huset siden 2008. Sommeren 2016 var det mange fluer i området, men ingen vet sikkert hvor disse kom fra. På et slikt grunnlag kan jeg ikke beordre et dueslag fjernet. (Hele min avgjørelse i saken kan leses på www.bit.ly/Moldveien.)
Agderposten mener at jeg dro på befaring i dueslaget «mange måneder» for seint. Jeg fikk en telefon fra en beboer på Romstølen om saken seinsommeren 2016, men rakk på grunn av mange andre saker ikke å dra på befaring mens det fortsatt var varmt. Siden formålet med befaringen var å se etter fluenes formeringssteder, informerte jeg klagerne om at befaringen ville skje når varmen kom tilbake igjen sommeren 2017, og fluer begynte å formere seg igjen. Varmen kom, jeg dro til Romstølen to ganger, men ingen fluer var å se.
Til slutt foreslår Agderposten at kommunen må «innføre vedtekter som sikrer at dyrehold med potensial for naboplage, blir gjenstand for en viss kvalitetskontroll før det godkjennes». Igjen kommer legalitetsprinsippet i bruk: Kommunen må kunne vise til en lov som gir kommunen rett til å lage en slik godkjenningsordning. En slik lov finnes ikke (bortsett fra hundeloven som gir kommunen rett til å begrense antall hunder på en eiendom). Det betyr at Agderposten må rette sin oppfordring til Stortinget, ikke kommunestyret.
Kommunen kan gripe inn (etter folkehelseloven) hvis innbyggere påføres helsemessig ulempe av et etablert dyrehold. Og Mattilsynet kan gripe inn (etter dyrevelferdsloven) hvis dyra lider. Ellers er uenigheter om dyrehold en sak naboene må finne ut av selv uten myndighetenes innblanding. Naboloven gir kjørereglene. Etter min vurdering bør nå roen senke seg over Romstølen.
Preben Aavitsland, kommuneoverlege i Arendal og professor i samfunnsmedisin
(Trykt i Agderposten 27.10.2017)
(Bildet er en faksimile fra Agderposten.)