Hvor skal du bo i 2019?

Hvor skal du bo i 2019?

Er du nær pensjonsalderen, bør du bruke 2018 til å finne ut hvor du skal bo når du blir gammel. Den gamle eneboligen kan bli upraktisk hvis helsa svikter.

Én av mine oppgaver som kommuneoverlege er å vurdere søknader fra funksjonshemmede innbyggere om støtte til tilrettelagt transport, såkalt TT-kort. Rundt 1 av 500 innbyggere får to-tre tusen kroner i året til taxi.

Noen av søkerne er yngre som er blitt funksjonshemmede etter ulykker eller alvorlig sykdom. Det store flertallet er imidlertid eldre i 70- og 80-årene som på grunn av kroniske sykdommer må bruke krykker, gåstol eller rullestol for å komme seg rundt. De lider kanskje av hjertesvikt etter hjerteinfarkt. Av kols etter et liv med røyking. Av lammelser etter hjerneslag. Av utslitte hofter. Eller av flere, samtidige sykdommer som har gjort dem dårlige til beins.

Kanskje er det disse sykdommene eller et svekket syn som gjør at de ikke lenger har førerkort. Noen, særlig kvinner, har aldri hatt førerkort.

Mange av søkerne bor i eneboliger langt fra nærmeste matbutikk eller kjøpesenter.

De søker støtte til taxi-turer fordi de ikke lenger kan kjøre bil, ikke har noen som kan kjøre dem og ikke klarer å gå til busstoppet. Mange av søkerne bor i eneboliger langt fra nærmeste matbutikk eller kjøpesenter. De er avhengige av taxi for å komme til butikken, til apoteket, til frisøren, til Vinmonopolet, til kaféen og til venner.

Når jeg leser noen av disse, ofte triste søknadene slår det meg: Mange av disse eldre, syke ville klart seg bedre selv og trolig hatt en bedre alderdom hvis de hadde bodd i en grei, moderne leilighet med en matbutikk og kanskje et apotek og en kafé i samme bygning eller i nærmeste nabolag.

I stedet sitter de i en stor enebolig der de kanskje gremmes over situasjonen.

I stedet sitter de i en stor enebolig der de kanskje gremmes over situasjonen. Stua skulle vært støvsugd og vinduene vasket, badet er trangt, vaskemaskinen står i kjelleren, soverommene er i andre etasje, og utenfor er det en lang oppkjørsel som ingen skuffer, en overgrodd plen og rosebusker som ingen steller.

De fleste blir nok boende. Prosjekt «Flytting» blir for stort og komplisert. Nå hindres de av helsa og ikke bare følelsene som hindret dem å flytte ti år tidligere. Vemodet ved å flytte fra et hus som de har bodd i siden barna var små, i et kjent og kjært nabolag. Vemodet ved å rydde boder, kjeller, loft, garasje og gamle barnerom for tusenvis av gjenstander som det knyttes minner til. Vemodet ved å lukke et kapittel. Vemodet ved å ta fatt på siste etappe.

Mange fagforeninger, pensjonskasser og arbeidsgivere arrangerer seniorkurs for medlemmer eller medarbeidere som har fylt 60 år. Temaene er ofte privatøkonomi (pensjon), jus (arv, skifte, testament) og helse, og arrangørene har gjerne hentet inn en økonom, en advokat og en lege til å forberede deltakerne på alderdommen.

Her er mitt tips til arrangørene av seniorkurs: Hent inn en boligrådgiver også. La henne forklare ulempene med en eldre enebolig sammenliknet med en mindre, moderne leilighet. Og la henne forklare hvordan boliger omsettes, hva det koster og hvilke utvalg av leiligheter og eventuelt støtteordninger som finnes i kommunen.

Hent inn en boligrådgiver også.

Og her er mitt tips til frivillige organisasjoner, kommunenes boligrådgivere, eiendomsutbyggere og eiendomsmeglere: Tilby samme type rådgivning og flere tjenester – rydding, klargjøring for salg, vasking og flytting – for eldre som vil ut av sin gamle enebolig, men som ikke orker alt det praktiske.

Kommunenes viktigste oppgave er imidlertid å skaffe seg en aktiv seniorboligpolitikk som del av sin eldrepolitikk og helsepolitikk. Gjennom arealplanlegging og samarbeid med utbyggere kan kommunene bidra til at det finnes nok moderne leiligheter i ulike størrelser og prisklasser for seniorer.

Flytting til slike leiligheter kan gi bedre livskvalitet for mange eldre. I tillegg kan kommunen og frivillige yte hjemmesykepleie, hjemmehjelp og levering av mat og apotekvarer mer effektivt. Det er enklere å betjene ti eldre som bor i samme blokk enn ti eldre som bor i hver sin enebolig spredt i kommunen.

Eldrebølgen er i gang.

Eldrebølgen er i gang. Den skyldes de høye fødselstallene (over 60 000 per år) i de tretti årene fra begynnelsen av 1940-årene, innvandring fra 1970-tallet og lengre levealder. Statistisk sentralbyrå anslår at antallet eldre over 75 år vil øke dramatisk: Fra 369 000 nå til 407 000 om tre år og til 741 000, altså mer enn det dobbelte av i dag, i 2040.

Dette betyr at kommunene må bistå flere syke eldre, men sannsynligvis uten at antallet ansatte eller økonomien i kommunene øker tilsvarende. Det kan bety høyere terskel for å få sykehjemsplass, omsorgsbolig, hjemmesykepleie eller hjemmehjelp. Eldre må klare seg selv i større grad. Boligtypen spiller inn på muligheten for å få det til.

Mitt forslag til nyttårsforsett for alle seniorer i eneboliger og rekkehus er derfor: Bruk 2018 til å planlegge hvor du skal bo i 2019 og årene deretter.

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 29. desember 2017.)

(Bildet viser anslag for antallet innbyggere som er 80 år eller eldre og bosatt i Arendal fram mot 2040. Antallet er 1850 i dag og vil bli rundt 4250 i 2040.)

Forfatteren er professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal. Artikkelen står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til hans arbeidsgivere.

Del denne artikkelen