Barcode, barnekoden eller begge deler?

Lund er byens grønneste og mest populære bydel. Ti tusen nye lundskråger trenger en strandpark i Kongsgårdbukta, ikke ei havn med konteinere og borerigger.

Vi sparka foddball på Oddemarksgresset. Vi kastet håndball i Ballhallen. Vi solte oss, badet og fløy etter jentene i Bertes og på Fantholmen. Vi spilte bandy på tjønna på Ringknuten. Vi utforsket stadig større deler av Lund, men Kongsgårdbukta med søppelplassen var et terra incognita. Marvika var også sperret av som militært område, men vi lusket oss over gjerdet. Min oppvekst i Kongsgård allé og på Kongsgård II var den beste man kunne ha i Kristiansand på 60- og 70-tallet.

Lund er fortsatt byens mest populære bydel.

Lund er fortsatt byens mest populære bydel. Her bor man nær, men ikke i sentrum og nyter fordelene med lite trafikk, skoler, barnehager, idrettshaller og grønne lunger. Her bor innbyggere fra alle sosiale lag i eneboliger, rekkehus og blokker om hverandre. Ikke trenger man bil, for det er lett å gå og sykle til Kvadraturen, sykehuset, universitetet og skolene ved Oddemarka, og bussen går ofte gjennom bydelen. Lund er for helt vanlige barnefamilier, studenter og eldre.

Lund har vokst langs elvebredden og på Oddemarka. Ved Rundingen skal det komme flere hundre nye boliger, inkludert studentboliger. På Marvikssletta, i Kongsgård allé og i Bjørndalen kommer et par tusen boliger. Gamle stadion kan også bygges ut med boliger hvis man flytter friidretten til et nytt anlegg bak Gimlehallen. Samarbeid mellom KOBB og Husbanken kan gi rimelige leiligheter. Samlet vil Lund vokse med rundt ti tusen innbyggere.

Samlet vil Lund vokse med rundt ti tusen innbyggere.

Det er ikke i Kvadraturen, men på Lund (og Grim) at den store, klimavennlige boligveksten bør skje, for her vil familiene bo. Prosjektene på Tangen og Silokaia har så langt knapt tiltrukket seg noen barnefamilier. Lagmannsholmen kan sikkert kopiere Oslos Barcode, men løser ikke barnekoden. En skolevei for åtteåringen gjennom Kvadraturen til Todda i morgenrushet er ikke fristende, heller ikke at tolvåringene skal se hverandre på Markens i kveld (og i morgen kveld). Faren er at leilighetene kjøpes av solhungrige pensjonister fra andre kommuner, eller av østlendinger som vil ha «sørlandshytter». Vestre havn blir Norges Alicante.

De ti tusen nye lundskrågane må få minst like gode bomiljøer som jeg og kameratene mine fikk for førti-femti år siden. Da er Kongsgårdbukta og Marvika fantastiske ressurser. For et potensial! Lag en grønn allmenning – en strandpark – fra Ringknuten til Gleodden og derfra rundt til Bertes, Kuholmen, Blomma og elvepromenaden til brannstasjonen. I den nye strandparken mot Topdalsfjorden kan det bli plass til sjøbad med stupetårn, fiskeplasser, kajakklubber, seilforeninger, sjøspeidere, Redningsselskapet, småbåthavn, lekeplasser, sandvolleyballbaner, skatepark og mye mer som ti tusen nye innbyggere vil etterspørre.

Like innenfor strandsonen og på Marvikssletta blir det plass til barnehager, omsorgsboliger, sykehjem, studentboliger, samfunnshus, bydelskroer og boliger, men veldig få veier, trailere og biler. Her blir det både miljømessig og sosial bærekraft og et grunnlag for god folkehelse. Arkitektfirmaet Ark-net har vist hvordan dagens kai under Ringåsen egner seg ypperlig for boligbygging.

Her blir det både miljømessig og sosial bærekraft og et grunnlag for god folkehelse.

Da er det ikke plass til noen havn her. Havneselskapet må rett og slett selge seg ut av Kongsgårdbukta. Da kan området omreguleres, og denne visjonen realiseres. Da kan Ringåsen og Ringknuten bevares som en støyskjerm mellom E18 og Lund. Da kan man slippe en evig konflikt mellom en av Norges største havner og dagens og framtidas beboere på Lund.

Byens folkevalgte har knapt deltatt i debatten om havna i Kongsgårdbukta til tross for det store engasjementet blant beboere, skoler og velforeninger på Lund, som alle i høringen har forsvart sitt bomiljø. Politikerne har avventet rådmannens innstilling. Nå er den her, og politikerne skal i løpet av noen korte uker bestemme om havneselskapet skal få heile Kongsgårdbukta og Marvika.

Det er en beslutning for generasjoner.

Det er en beslutning for generasjoner. En utsettelse ett år eller to er ikke noen katastrofe for noen. Tida kan brukes til å utrede, på fritt og oppdatert grunnlag og med bredt mandat, alle forslag for å redde og videreutvikle østre Lund samtidig som man etter hvert får frigjort Lagmannsholmen. Kan konteinerhavna plasseres i KMV-området i kombinasjon med ei innlandshavn (dryport) på Langemyr? Kan en ny tunnel fra havna til Krossen (via Kolsdalen) effektivt frakte trailere med konteinere og bilene fra Superspeed ut til E39 og nye ringvei? Eller kan konteinerne tas inn i Hanneviga eller i øde Strømsvika der plassen er nesten ubegrenset? Kan boreriggene vedlikeholdes eller hogges opp i Strømsvika? Kan sand, stein og annen tørrbulk skipes ut fra Eydehavn eller Strømsvika?

Eller kan konteinerne tas inn i Hanneviga eller i øde Strømsvika der plassen er nesten ubegrenset?

En ny havnelov skal vedtas neste år. Den åpner for friere bruk av havneselskapenes midler og for sammenslåing av havneselskaper. Hva med å slå sammen nabokommunene Kristiansand og Mandals havneselskaper og fordele oppgavene på ulike havnesteder?

Når Søgne, Songdalen og Kristiansand slås sammen, skal det lages en ny kommuneplan for disponering av alle arealer i den nye kommunen. Plassering av kommunens boligområder og havnevirksomhet bør drøftes i denne store sammenhengen.

Vi har også et valg om tolv korte måneder. Framtida til Lund bydel bør være en del av partienes samtale med velgerne om muligheter, fordeler og ulemper; det var den ikke i 2015. Siden vi alle er flade i hauet, trenger vi denne tida for å finne en løsning som åpner for byutvikling både i Kongsgårdbukta og på Lagmannsholmen.

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 8. september 2018.)

Forfatteren er professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal og Froland. Artikkelen står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til hans arbeidsgivere.