Havn eller boliger i Kongsgårdbukta?

Havn eller boliger i Kongsgårdbukta?

Bystyret bør ta en tur til både Oslo og Mandal før det tas noen beslutning om bomiljøene på Lund.

Etter at jeg (8/9 i Fædrelandsvennen) argumenterte for strandpark og boliger i Kongsgårdbukta, har Tom Chr Bredesen (15/9), Venstre (13/9) og Havnestyret gått mot tanken, men de er uenige seg imellom:

  • Venstre vil ha boliger på Lagmannsholmen mens Bredesen mener at «ingen samfunn utvikler seg av å bygge boliger i strandkanten» og vil heller bygge kontorblokker.
  • Havneselskapets styreleder mener konteinerflyttingen kan ta flere tiår og er bekymret for kostnadene mens hans administrerende direktør sier han har pengene og må flytte nå.
  • Styret for havneselskapet og Venstre vil ha konteinere, men ikke noen industrihavn i Kongsgårdbukta mens adm. dir. i havneselskapet og Bredesen vil satse på vedlikehold og ombygging av borerigger, gjerne fem-seks i slengen med døgnkontinuerlig drift.

Bredesen ber de ti tusen framtidige beboerne på Marvikssletta, Rundingen og Bjørndalen ta til takke med dagens grøntområder, inkludert det lille grønne som blir igjen i Marvika. Han ber meg se til Ensjø i Oslo. Jo, takk, da jeg bodde like ved Ensjø, var området fullt av lagere og bilverksteder, omtrent som Marvikssletta i dag. Området omdannes nå til en ny bydel – Ensjøbyen – med boliger, ny skole og en gjenåpnet bekk. Bystyret bør faktisk ta seg en tur til Ensjø og få idéer til hva Marvikssletta og Kongsgårdbukta kan bli. Det Oslo kommune nemlig IKKE gjør, er å legge en døgnåpen konteinerterminal og et døgnåpent mekanisk verksted for hundre meter høye metallkonstruksjoner like inntil det nye boligområdet. Oslo kommune tenker nemlig bomiljøer med bærekraft og livskvalitet. Bystyret kan også få med seg Oslos nye konteinerhavn, som er plassert med en stor skog som buffer til nærmeste boligområde.

Jeg kan berolige Bredesen med at det allerede i dag er trygt å bade i Kongsgårdbukta, hadde det ikke vært for havnetrafikken.

Havneselskapet samarbeidet i 2012 nært med konsulentene i Sitma om rapporten som stoppet konteinerhavna på KMV-tomta. Klart, havneselskapet (eller iallfall dets administrasjon) ønsker seg mest mulig areal og minst mulig begrensninger på virksomheten. Likevel må beslutninger veies mot andre hensyn, som bomiljø og byutvikling på Lund.

Sitma anbefalte å vurdere «mulighetene for alternativ lokalisering av havneavsnitt utenfor Kristiansand» og «tettere samarbeid med nærliggende havner (…) slik at næringslivets behov for arealer og kaikapasitet ivaretas (…)». Den nærmeste nabohavna er Strømsvika øst i Mandal. Her er det nesten ubegrensede utvidelsesmuligheter for kaifront, konteinerlagring og logistikktjenester og knapt noen naboer. Ny E39 gjør Kristiansand og Mandal til et felles bolig-, arbeids- og havnemarked. En opplagt mulighet er å slå sammen de to havneselskapene og fordele godset: Tømmer, containere og borerigger i Strømsvika; tørrbulk og stykkgods i Vige og ferger, cruiseskip og drivstoff samme sted som nå. Da kan havneselskapet selge både Lagmannsholmen og Kongsgårdbukta til byutviklere.

(Publisert som leserinnlegg i Fe-vennen 18.9.2018.)

Les også:

Barcode, barnekoden eller begge deler?

Hvor skal havna havne?

Del denne artikkelen