Meslinger! Det er alarm!

Meslinger! Det er alarm!

Vi kommer til å oppleve meslingetilfeller nesten hvert år framover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsa er truet.

Da en medarbeider ved Oslo legevakt nylig ble syk med meslinger, gikk alarmen. Sosiale medier flommet over av ukvemsord mot uvaksinerte, politikere kappløp mot nærmeste NRK-studio for å foreslå tvungen vaksinasjon, Helsedirektoratet rykket ut, innbyggere løp til fastlegen for å bli vaksinert, og lederskribenter hamret løs på tastaturet. Det er alarm!

Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen? Her er mitt forsøk, på vegne av vanvittig mange, på å fremme en nøktern debatt. Jeg har tre påstander:

Det var den ekstreme smittsomheten, ikke alvorligheten, som gjorde meslinger til et folkehelseproblem.

1) Det var den ekstreme smittsomheten, ikke alvorligheten, som gjorde meslinger til et folkehelseproblem.

For et vanlig norsk barn som får meslinger, er risikoen for å dø av sykdommen kanskje én av fem tusen. For meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er risikoen tusen ganger høyere. Likevel er vaksinasjon mot meslinger, men ikke mot meningokokksykdom, en del av vaksinasjonsprogrammet.

Grunnen er at programmet bygger på den samlede sykdomsbyrden, som er et produkt av alvorligheten (for eksempel dødsrisikoen) og hvor mange som får sykdommen. Spredningspotensialet til sykdommen henger nøye sammen med smittsomheten, som for meslinger er svært høy. Før vaksinasjon mot meslinger ble innført i 1969, fikk alle barna sykdommen. Epidemiene kom med få års mellomrom da det var blitt født nok nye barn som kunne smittes. Med et gjennomsnitt på rundt femti tusen tilfeller i året ble det dermed også noen barn hvert år som ikke overlevde sykdommen. I tillegg var det noen som fikk hjerneskader etter sykdommen, og mange fikk lungebetennelse og ørebetennelse som komplikasjoner. Meningokokksykdom er mye mindre smittsomt og rammer nå under tjue personer i året.

Flokkbeskyttelsen i Norge er svært god og ikke truet.

2) Flokkbeskyttelsen i Norge er svært god og ikke truet.

Hvis en reisende med meslinger en vinternatt ankommer ei øy der bare noen er immune, vil befolkningen rammes av en voldsom epidemi. Hvis derimot de aller fleste øyboerne er immune, vil den reisende sannsynligvis ikke klare å smitte noen i løpet av den uka han er smittsom. Dermed dør viruset ut. De få ikke-immune slipper med skrekken. De ble beskyttet av flokken sin, nemlig alle de andre som var immune.

Viruset kan ikke fortsette å smitte fra person til person når mange nok er immune. Hvor mange som er «mange nok» avhenger av virusets smittsomhet, hyppigheten av kontakt mellom folk og den geografiske fordelingen av de ikke-immune. Meslinger er ekstremt smittsomt, og da må nok over 90 % av øyboerne være immune for at viruset skal dø ut.

Ingen vet nøyaktig hvor mange i Norge som er immune mot meslinger, og det er umulig å beregne hvor mange som må være immune for å unngå at viruset etablerer seg igjen. Likevel vet vi veldig godt at flokken er beskyttet. Nesten hvert eneste år kommer folk (utlendinger eller hjemvendte nordmenn) til landet med meslinger. Det fører som regel til ingenting, noen ganger til ett nytt tilfelle eller to, en sjelden gang til flere, men aldri til en epidemi av noen størrelse og aldri til at viruset etablerer seg i landet igjen. Viruset dør ut. Hver gang!

Flokkbeskyttelsen er altså ingen garanti mot enkelttilfeller og mini-epidemier av meslinger. Slike hendelser er imidlertid bagateller i et folkehelseperspektiv og dessverre ikke til å unngå så lenge meslinger finnes noe sted i verden og vaksinasjon ikke beskytter 100 %.

De færreste uvaksinerte er konspiratoriske og usolidariske idioter som fortjener fordømmelse og tvang.

3) De færreste uvaksinerte er konspiratoriske og usolidariske idioter som fortjener fordømmelse og tvang.

Bare rundt 3 % av barna går ut av grunnskolen uten å være vaksinert mot meslinger. Erfaringene fra helsestasjonene og legekontorene er at de virkelig sterke vaksinasjonsnekterne er veldig få. Noen har fått høre (noen ganger feilaktig) at de på grunn av sin kroniske sykdom må unngå akkurat denne vaksinen. Noen er uvaksinert fordi det har skjedd en glipp; kanskje ble vaksineringen utsatt et par ganger, kanskje flyttet familien en del, og til slutt rant det hele ut i sanda.

En del er uvaksinert fordi foreldrene var usikre etter å ha bli ofre for propaganda, som at vaksinene inneholder farlige stoffer og at bivirkningene er hyppige og farlige. Foreldrene ble redde. Redde for vaksinasjon. Redde for meslinger. I valget mellom det de så som to dårlige alternativer, nølte de, men falt ned på å takke nei til vaksinasjon.

Har disse vaksinasjonsnølende foreldrene gjort et klokt valg? Nei, slett ikke, verken for barnet sitt eller for flokken. Kommer barnet til å få meslinger? Nei, ikke her hjemme, for her finnes ikke viruset. Kommer foreldrene til å ombestemme seg om vi alle nå skjeller dem ut som dumme og usolidariske? Tvilsomt. Kanskje de heller blir mer forherdet og hopper ned i skyttergraven sammen med de virkelig gærne vaksinasjonsmotstanderne.

Så neste gang du på sosiale medier eller i kommentarfeltet føler for å fordømme noen uvaksinerte og gi dem skylden for at meslinger finnes, så tenk deg om. Husk at det sannsynligvis er andre grunner enn fanatisk nekting til den manglende vaksinasjonen. Er det nøling som ligger bak, så tenk heller på disse personene som ofre for propaganda. Gjør som vi gjør på helsestasjonen: Hjelp dem med saklig informasjon, hjelp dem å prate om bekymringene sine, og ønsk dem velkommen igjen uansett valg.

Politikerne bør også dempe handlingsrefleksen.

Politikerne bør også dempe handlingsrefleksen. Det vil komme nye meslingetilfeller selv om vaksinasjonsdekningen er svært høy. Trusler om tvang blir bare forstyrrende og gjør helsestasjonene om til kamparenaer. La helsestasjonene og Folkehelseinstituttet fortsette sitt grundige arbeid for at de aller fleste barna følger vaksinasjonsprogrammet. I noen kommuner trengs økt innsats. Og la instituttet finne ny kunnskap om vaksinasjonsdekningen, befolkningsimmuniteten og vaksinenølingen og veilede helsestasjonene og fastlegene.

 

(Publisert som kronikk i Aftenposten 1. april 2019.)

 

Les også:

«Villig vaksinasjon»

«Vaksinasjon – historien om det som ikke skjedde.»

«Tvang til vaksinasjon er dåres tale.»

«Meldinger om meslinger.»

«Vaksinasjon og troll.»

 

 

Del denne artikkelen