Gale hunder og snille barn

Gale hunder og snille barn

Rabies er hundre prosent dødelig, men også hundre prosent forebyggbar. Dessverre dør det hvert kvarter et barn av rabies.

Rabiesviruset lever blant kjøttetende pattedyr, særlig hund, rev og mårhund. Syke dyr kan ved biting smitte andre dyr av samme art, men også andre dyr og mennesker. Hunder er det eneste av disse dyrene som ønsker å leve nært mennesker. Nittini prosent av rabiestilfeller skyldes derfor bitt eller klor fra smittede hunder, særlig løshunder.

Et menneske kan smittes når en smittet hund (eller katt eller annet dyr) biter, klorer eller slikker slik at dyrets virusholdige spytt havner under huden eller på slimhinner på mennesket. Viruset vandrer langs nervetrådene fra bittstedet mot hjernen med en hastighet på rundt 5 centimeter i døgnet. Når viruset når hjernen etter noen uker eller måneder, blir pasienten syk og faller deretter i koma og dør i løpet av noen dager.

De fleste vest-europeiske land er rabiesfrie.

De fleste vest-europeiske land er rabiesfrie. Det gjelder blant annet Norden (unntatt Svalbard), UK og Irland, Benelux-landene, Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Hellas, Kypros og Malta. Det samme gjelder Maldivene, Mauritius og Seychellene samt Japan, Australia, Ny-Zealand og mange små øystater. I disse landene er det derfor ikke grunn til bekymring for rabies etter hundebitt. Stivkrampe og andre infeksjoner kan man likevel få.

I resten av verden finnes sykdommen i liten eller større grad. Heldigvis kan nordmenn som reiser til land der sykdommen finnes, unngå sykdommen ved å følge tre enkle råd:

Unngå sykdommen ved å følge tre enkle råd.

Før reisen bør man sammen med fastlegen eller vaksinasjonskontoret vurdere å vaksinere seg mot rabies. Man må da vurdere hvor utbredt rabies er blant dyr på reisemålet, hvor lenge man skal være på reise, hva man skal foreta seg på reisen, og hvor gode og tilgjengelige helsetjenester det er på stedet. To doser rabiesvaksine med minst én ukes mellomrom gir god, men ikke fullstendig beskyttelse mot rabies.

Under reisen må man holde seg selv og barna unna løshunder og fremmede hunder og katter, uansett hvor søte de er. (Og bare glem tanken på å adoptere en slik hund for å ta den med hjem.) Tidlig i sykdommen kan en hund med rabies oppføre seg nokså normalt; senere når viruset herjer i hjernen, kan hunden bli rabiat og bite uten grunn. Den har hundegalskap.

Under reisen må man holde seg selv og barna unna løshunder

Hvis den reisende blir bitt eller klort av en hund eller annet dyr, må vedkommende umiddelbart stelle såret med mye vann og såpe samt desinfeksjonsmiddel. I tillegg skal helsetjenesten på stedet vurdere behovet for én eller flere vaksinedoser og annen immunbehandling, alt etter type skade, grad av mistanke om rabies hos dyret og eventuell tidligere vaksinasjon. Vaksinasjon etter bittet stimulerer immunforsvaret til å stoppe viruset på veien mot hjernen og dermed redde livet.

For reisende fra Norge er rabies langt nede på lista over bekymringer før og under reisen. For mennesker som bor der løshunder og rabies er utbredt, er sykdommen en daglig trussel. Det gjelder befolkningen i mesteparten av Afrika og Asia. Særlig barna er utsatt siden de ikke så lett kan vurdere hundens oppførsel eller klare å komme seg unna en gal hund. Her kan ethvert hundebitt være en potensiell dødsdom. Hvert år må rundt 15 millioner mennesker behandles med rabiesvaksinasjon etter et hundebitt. Hvor mange som ikke har råd eller mulighet til å få slik livreddende behandling, vet vi ikke. Kostnaden for riktig behandling kan være en månedslønn for en familie i Afrika eller Asia. Opptellingen av 60 000 kjente dødsfall av rabies hvert år er nok en betydelig undervurdering av problemets størrelse.

Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider sammen med Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), landenes myndigheter og den Globale rabiesalliansen (GARC) for at ingen mennesker skal dø av rabies fra hundebitt etter 2030. Det viktigste tiltaket er å utrydde sykdommen blant hunder gjennom vaksinasjon, slik man har klart i store deler av Europa og Amerika. (Vaksinemostand er heldigvis lite utbredt blant hunder.)

Videre må befolkningen informeres om riktig omgang med hunder, faren ved syke hunder, alvoret ved hundebitt og nytten av rask og riktig håndtering av hundebitt.

Deretter er det viktig å redusere problemet med løshunder og utrydde sykdommen blant ville dyr slik at den ikke smitter tilbake til hundene. I et land som Bangladesh er man på god vei mot å lykkes, og andre asiatiske land følger etter.

Rabies er bare én av de smittsomme sykdommene vi kan utrydde som helseproblem gjennom vaksinasjon. Vi har altså verktøyet, men mange steder mangler det penger til å ta det i bruk.

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 18.5.2019.)

(Bilde viser to indonesiske barn som viser fram hundens sertifikat for rabiesvaksinasjon. Copyright: rabiesalliance.org.)

Del denne artikkelen