En røykfri månelanding

En røykfri månelanding

Kampen mot røykingen og for folkehelsa fyller femti år. På sekstiårsdagen bør hele befolkningen være røykfri.

Etter månelandingen den varme sommeren for femti år siden, fikk politikerne kanskje tid til å lese Stortingsmelding nr. 62, som regjeringen hadde sendt Stortinget i april. Meldingen var et svar på Stortingets uro over stadig nye medisinske funn som tydet på at røyking faktisk var helsefarlig.

Vedlagt meldingen var en omfattende utredning fra et ekspertutvalg ledet av Kjell Bjartveit ved Statens skjermbildefotografering (i dag Folkehelseinstituttet). Utredningen oppsummerte helsefarene ved røyking og foreslo en rekke tiltak for å forebygge røykestart og støtte røykeslutt. Året etter sluttet Stortinget seg i hovedsak til forslagene. Norge hadde fått sin første tobakksstrategi.

Siden har kom tiltakene på løpende bånd. I 1975 kom det første reklameforbudet og de første advarslene på pakningene. Året etter kom tobakksavgiften. I 1988 kom forbudet mot røyking i transportmidler og lokaler der allmennheten har tilgang samt på arbeidsplassers fellesarealer. I 1993 kom kravet om en tredel røykfrie restaurantbord og hotellrom. I 1996 økte aldersgrensa for kjøp av tobakk fra 16 til 18 år og det ble forbudt å røyke inne i barnehager og skoler. Sommeren 2004, altså for femten år siden, ble innendørs serveringssteder helt røykfrie. Fra 2010 måtte butikkene skjule tobakksvarene, og fra 2011 fikk sigarettpakkene bildeadvarsler. Fra 2014 ble det røykeforbud på og ved skolene og barnehagene. Fra 2017 fikk tobakkspakninger standard utforming.

Tiltakene har altså vært begrensninger i hvor røyking er tillatt, begrensninger på markedsføring og salg, avgifter, hjelp til røykeslutt og opplysning. Målene har vært å forebygge at ungdom begynner å røyke, å hjelpe røykere å slutte og å beskytte oss alle mot passiv røyking.

Kampen har vært en enestående suksess. På de siste femti årene har andelen dagligrøykere blant menn sunket fra rundt 55 % til 12 % og blant kvinner fra rundt 32 % til 12 %. Blant ungdomsskoleelever er bare 1 % dagligrøykere, og på videregående skole er andelen 2 %. For ungdom er røyking nå en sjeldenhet; det er unormalt. Små barn som vokser opp nå, støter knapt på røyking; de vet ikke hva det er, og de slipper å utsettes for farlig røyk. Hundretusener av nordmenn har fått forlenget livet fordi de aldri begynte med røyking, sluttet med røyking eller slapp passiv røyking.

Kampen mot røyking er trolig den mest betydningsfulle folkehelsekampen det siste halve århundret, selv i konkurranse med barnevaksinasjonsprogrammet og selvbestemt abort.

Kampen mot røyking er trolig den mest betydningsfulle folkehelsekampen det siste halve århundret, selv i konkurranse med barnevaksinasjonsprogrammet og selvbestemt abort.

Hvert eneste tiltak har møtt motstand fra tobakksindustrien, fra deler av næringslivet eller fra røykerne. Fremskrittspartiet har vært deres allierte på Stortinget. Argumentene har gjerne vært at tiltakene er moralistiske og formynderske og plager og stempler røykerne. Dessuten er røykerne så hensynsfulle at restriksjoner er unødvendig; det vil bare ramme og virksomheter og arbeidsplasser. Ikke vet man om tiltakene vil virke heller.

Da Stortinget diskuterte forslaget om røykeforbud på busser og biblioteker, uttalte Fremskrittspartiets Carl I. Hagen: «Jeg synes forslaget er usosialt, fordi å opprette legale barrierer mellom røykere og ikke-røykere betyr en innføring av sosiale skiller i det norske samfunnet. Det betyr et nytt klasseskille, nemlig mellom de gode og de dårlige, mellom ikke-røykere og røykere.»

Da Stortinget diskuterte forslaget om røykeforbud på serveringssteder, uttalte Fremskrittspartiets Jon Alvheim: «Det er ikke hensynet til arbeidsmiljøet til de restaurantansatte som er det reelle motiv for denne loven, men en utidig formynderholdning fra Regjeringens (…) side. (…) På kort sikt kan etter min mening loven gi følgende uheldige konsekvenser: konkursras i bransjen og økende arbeidsledighet (…), mer fyll og vold i hjemmene (…), antall røykere vil neppe minske over tid».

Hadde Fremskrittspartiet fått flertall, hadde det i dag altså vært fritt fram for røyking på sykehus, i klasserom, på alle arbeidsplasser, i fly og busser, på kinoer og i restauranter.

Hadde Fremskrittspartiet fått flertall, hadde det i dag altså vært fritt fram for røyking på sykehus, i klasserom, på alle arbeidsplasser, i fly og busser, på kinoer og i restauranter.

Nå går debatten om utvidelse av røykeforbudet til holdeplasser og utendørs serveringssteder. Et slikt tiltak, som nå er vedtatt i Sverige, kan begrunnes med behovet for å beskytte barn og astmatikere mot tobakksrøyk mens de venter på bussen eller nyter et måltid på en uterestaurant.

Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen går mot, og det med velbrukte argumenter: «FrP er ikke noe forbudsparti og vi synes røykerne blir plaga nok. Vi vil at det skal være opp til de som eier restauranter og uteserveringer å bestemme om de ønsker å tillate røyk eller ikke.»

Det nye denne gang er at Fremskrittspartiet faktisk har statsråden med ansvar for kampen mot røyking. Det merkes i den nye tobakksstrategien for 2019-2021 som statsråden presenterte for Stortinget i vår. På bare fire sider lister meldingen opp 14 tiltak, hvorav fire er å videreføre eller følge opp gamle tiltak, og ni er å utrede, vurdere eller gjennomgå mulige nye tiltak. Det eneste nye tiltaket er at man vil legge «meir vekt på miljøkonsekvensane av tobakksproduksjon og tobakksbruk».

Et slikt hvileskjær i kampen mot røykingen er uforsvarlig.

Et slikt hvileskjær i kampen mot røykingen er uforsvarlig. Norge var for femti år siden først i verden med en tobakksstrategi, først med et tobakksskaderåd og først med en tobakksskadelov. Hva om vi bestemmer oss for å bli første røykfrie land i 2029, seksti år etter at Stortinget fikk presentert Bjartveits utredning? Det kan være vår månelanding!

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 27.7.2019.)

(Bilde viser forsida til Bjartveit-utvalgets utredning som dannet grunnlaget for Norges første tobakksstrategi for femti år siden.)

Del denne artikkelen