Helter og skurker i TV 2-dokumentar om behandling av septisk sjokk

Helter og skurker i TV 2-dokumentar om behandling av septisk sjokk

Det finnes ingen snarvei forbi grundig utprøving av nye behandlinger mot alvorlig sykdom. Pressen må ikke lure oss til å tro at det gjør det.

For en uke siden i TV2s Vårt lille land fikk vi historien om at entusiastiske leger ved Volda sykehus hadde oppnådd svært gode resultater med en ny behandling mot den akutt livstruende tilstanden septisk sjokk (der organer svikter under immunforsvarets kamp mot en infeksjon). Kjernen i behandlingen var store doser vitamin C i et regime funnet opp av en dr. Marik fra USA.

Scenen i programmet var klassisk. Her var offeret: en pasient som mirakuløst hadde overlevd etter å ha fått den nye behandlingen. Helten var den lokale sykehuslegen som fulgte hjertet og sin legeed og innførte den nye behandlingen til tross for at det ikke fantes sterke bevis for at den virket. Skurken i historien var overlege Jon Laake ved Rikshospitalet. Programmet etterlot et inntrykk av en bakstreversk, kald og kanskje litt «Rikshospitalet-arrogant» overlege som standhaftig fulgte gamle rutiner.

I dag kom resultatene av den første ordentlige studien av den nye behandlingen. Dette var en studie der pasientene etter loddtrekning fikk den nye behandlingen eller den vanlige behandlingen. Loddtrekningen sikret at pasientgruppene var like for faktorer som kunne påvirke resultatet. For eksempel ble det ikke sånn at pasienter som man hadde særlig tro på, fikk ny behandling. Man sørget for en rettferdig sammenlikning – uten slagside – av ny og gammel behandling. Dette er helt standard i utprøving av legemidler og andre behandlingstiltak.

Studien viste at det ikke var noen forskjell av betydning mellom de to gruppene for de utfallene man studerte. Omtrent en femdel av pasientene i hver gruppe døde. Den nye behandlingen hjalp ikke.

Lærdommen er (nok engang) at behandlinger som entusiaster lover har flotte resultater, må underlegges ordentlig utprøving der man har kontroll på faktorer som kan gi slagside. Pressen bør ikke hausse opp slike uprøvde behandlinger, men heller kritisk etterlyse god forskning. Det kan nemlig være ulemper – bivirkninger og bortkastede ressurser – med å innføre uprøvd behandling.

Så skal vi merke oss dr. Laakes ord. Som overlege ved landets ledende intensivavdeling følger han med på forskningen innen septisk sjokk og er selv en meget aktiv forsker. Han kjente godt til det nye behandlingsregimet og hadde i en artikkel gått i rette med dr. Marik og hans angivelig gode resultater. Til TV2 forklarte han at han ikke kan gi pasientene behandling som er uvirksom eller skadelig. Han mente dr. Mariks regime var udokumentert, men la til: «Skulle det vise seg at han har rett, kommer Rikshospitalet til å være blant de første som sier at dette er fint og dette skal vi gjøre.» Sånn må det være, og nå fortsetter forskningen for å finne bedre behandling mot septisk sjokk.

De fleste som går mot strømmen i vitenskapen, tar faktisk feil. Noen få får rett og blir historiske helter, men da gjennom å bevise sin sak, slik Galileo og Semmelweiss gjorde. Det har verken legene i Volda eller dr. Marik gjort, og dermed er det dr. Laake som står igjen som helten i denne historien.

 

(Publisert som debattinnlegg i Aftenposten 20.1.2020.)

 

Bildet er en faksimile fra TV2 7.1.2020.

 

Del denne artikkelen