Virulente virus

Virulente virus

Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.

For noen dager siden ba NRK meg kommentere påstnaden fra noen amerikanske forskere om at dersom det nyoppdaget koronoaviruset får en bestemt mutasjon, vil det få «våpen som vil få store konsekvenser», altså gi mer alvorlig sykdom (bli mer virulent). Jeg svarte at «disse virusene endrer arvemateriale hele tiden, så det er helt umulig å si hvor stor sannsynlighet det er for at dette vil skje» og la til at «Sars- og Mers-viruset har vært med oss nå en god stund, og det har ikke kommet endringer av dem som har gjort dem farligere».

Professorene Elling Ulvestad og Ørjan Olsvik mener å vite at mitt svar bidrar til å «forsterke frykten som alt finnes i befolkningen». De hevder at en mer virulent virusvariant «neppe vil komme til å spre seg vidt i befolkningen» fordi slike tøffere virus vil slå ut pasientene med en gang. Det er de milde virusvariantene som vinner fordi de lar pasientene gå rundt og smitte mange.

Deres skråsikkerhet er pussig.

Deres skråsikkerhet er pussig. Det er fullt mulig å tegne et scenario der en høyvirulent virusvariant vinner over de milde variantene. Den høye virusmengden hos de svært syke kan være nok til å smitte alle dem pasientene treffer, hjemme som på sykehus, slik at det samlede antallet sekundært smittede blir høyere enn for de mildt rammede pasientene som ikke smitter så lett.

For de to professorene og andre som ønsker mer innsikt i dette spennende forskningstemaet, anbefaler jeg oversiktsartiklene til Alizon (2015) og Geoghegan (2018) og den korte publikumsinformasjonen fra et ledende forskningsmiljø ved Harvard-universitetet (min oversettelse):

«Virus utvikles for å smitte. Jo mer smittsomme de er, jo flere etterkommere vil de få. Hvorvidt dette gir evolusjonært press mot å bli mer farlig, avhenger om av sykdommen hjelper viruset å smitte. Nå vet vi ikke dette, men vi kan merke oss at viruset ser ut til å smitte ganske effektivt allerede, iallfall i Hubei. Den framtidige evolusjonen av viruset kan godt føre til at viruset blir mer virulent (utnytter den smittede og smitter raskt) eller mindre virulent (langvarig infeksjon som tillater den smittede å møte mange andre mennesker), men på dette stadiet vet vi ikke. Vær varsom med folk som virker selvsikre i den ene eller andre retningen.»

Vær varsom med folk som virker selvsikre i den ene eller andre retningen.

Ved Folkehelseinstituttet er vi glade for at andre fagfolk, selvsikre eller ikke, følger med og bidrar med innspill til vår kommunikasjon med publikum. Det er imidlertid mindre kledelig når Ulvestad, som de siste ti årene har skrevet en rekke innlegg om sin teori om at myndighetene vurderte risikoen feil og underslo opplysninger for pulikum under svineinfluensa-pandemien i 2009, for n’te gang rir sin kjepphest. Jeg får enda en gang henvise ham og leserne til den uavhengige evalueringen, som konkluderte at Folkehelseinstituttets risikovurderinger, som ble delt med publikum i 2009, «i stor grad ble bekreftet av den faktiske utviklingen».

Vi gjør risikovurderinger nå også, og vi oppdaterer dem etter hvert som vi får ny kunnskap om viruset. Vi vil prøve å forsinke epidemiens begynnelse her i landet ved å fange opp de første tilfellene tidlig. Viruset gir mild sykdom hos de fleste, men noen får alvorlig sykdom. Når mange blir smittet, kan derfor den samlede sykdomsbyrden bli stor – helt uten mutasjoner. Sykehusene må forberede seg på å behandle de sykeste.

 

(En forkortet versjon er publisert som debattinnlegg i Bergens Tidende 25.2.2020 under tittelen Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

 

(Innlegget medførte et svar fra Elling Ulvestad i Bergens Tidende 5.3.2020 under tittelen. Nedenfor er mitt avsluttende innlegg i denne lille debatten, publisert i Bergens Tidende 10.3.2020.)

 

Ingen vet hvordan koronaviruset vil utvikle seg

Ingen vet om koronaviruset vil bli mer eller mindre aggressivt. Vi vet at alle virus påvirkes av omgivelsene og kan gjennomgå en utvikling (evolusjon). Men vi vet ikke om utviklingen vil gjøre viruset mer eller mindre slemt (virulent) eller bevare det som det er.

Det er uklokt og i konflikt med ledende fagmiljøer innen virusevolusjon å late som om man vet. Det forklarte jeg NRK i et intervju, og BTs lesere i et innlegg, i tråd med vår politikk om å være ærlige om det vi ikke vet.

Elling Ulvestad har på dette grunnlaget i to innlegg anklaget meg og Folkehelseinstituttet for «å forsterke frykten som alt finnes i befolkningen» og drive «spekulativ verstefallstenkning».

Det er en så bisarr tolkning – mer preget av retorikk enn genetikk – at man kan lure på hva som egentlig er Ulvestads anliggende. Det er uansett et anliggende vi ved Folkehelseinstituttet ikke kan bruke mer tid på i disse dager; vi har en viktigere jobb å gjøre.

 

 

Del denne artikkelen