Slutten på epidemiens begynnelse

Slutten på epidemiens begynnelse

Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.

Slaget ved El Alamein i den egyptiske ørkenen høsten 1942 var britenes første virkelige seier under andre verdenskrig. Den kom etter en serie nederlag, med ydmykelsen ved Dunkerque og tapene av Hongkong og Singapore som de alvorligste. Etter den knusende seieren måtte likevel statsminister Winston Churchill dempe befolkningens tro på en snarlig slutt på krigen: «Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten; men det er, kanskje, slutten på begynnelsen.»

Etter vinterferieukene 8 og 9 vendte titusener av nordmenn hjem fra skibakkene og after-ski-barene i Alpene og sola i Frankrike og Spania. Hos noen hundre av dem hadde bittesmå blindpassasjer gjemt seg i munnen, nesa, svelget og lungene. Her hjemme begynte disse blindpassasjerene å gå, vel, viralt. Koronaepidemien var kommet til Norge.

Her hjemme begynte disse blindpassasjerene å gå, vel, viralt.

Helsetjenesten halset etter det raskt spredende viruset med testing og isolering av pasienter og oppsporing av deres nærkontakter, og folk vasket hendene. Ingen kunne være sikre på at dette var nok til å kvele en begynnende epidemi. Store deler av samfunnet ble derfor stengt for å hindre at intetanende smittekilder skulle spre viruset til folk de møtte på bussen, hos frisøren, på skolen eller på jobben.

Nå er det sannsynligvis bare noen hundre smittede igjen i landet. Det oppdages bare rundt hundre tilfeller i uka, og to-tre av dem må på sykehus. Men koronaepidemien er ikke over her hjemme. Vi er bare ved slutten på begynnelsen.

Vi er bare ved slutten på begynnelsen.

Etter snart et halvt år er det fortsatt mye vi ikke forstår med dette viruset. Tre viktige egenskaper har vi likevel avslørt:

Koronaviruset er livsfarlig. Sykdommen er ufarlig for de aller fleste, men rundt én av femti smittede får så alvorlig sykdom at sykehusbehandling er nødvendig. Det er de skrøpelige blant de eldre som er særlig utsatt for alvorlig forløp. Inne på sykehjemmene er dette viruset en drapsmaskin.

Inne på sykehjemmene er dette viruset en drapsmaskin.

Koronaviruset gjør deg smittsom før du vet at du er smittet. Fra smitte til første symptom går det gjerne fem dager. Fra smitte til man selv blir smittsom går det imidlertid bare rundt tre dager. Man blir dermed smittsom opptil et par dager før symptomene begynner, altså når man ikke merker noe og er uvitende om smitten. Noen får aldri skikkelige symptomer. Kanskje så mange som 40 % av sykdomstilfellene er smittet av en person som ikke hadde symptomer på smittetidspunktet.

Koronaviruset kan smitte mange på kort tid. Vi kaller det massesmittehendelser. De fleste smittede smitter ingen nye eller bare én eller to, men noen få smitter veldig mange. En massesmittehendelse kan oppstå når en smittet person med mange virus i luftveiene og kanskje hoste, har nær kontakt med mange andre over kort tid, særlig innendørs, for eksempel i et selskap, på en konsert, på et møte eller på en pub. Roping eller synging gjør det verre. Det er kombinasjonen av personens høye smittsomhet og personens møte med mange mennesker som fører til en massesmittehendelse.

Vi kaller det massesmittehendelser.

Sammen gir disse tre egenskapene ved koronaviruset noen skremmende bilder før sommeren på Sørlandet. Se for deg følgende: en bryllupsfest, et fullpakket utested i sommerkvelden eller en kveldskonsert i en karismatisk menighet. Én av deltakerne er uvitende smitteførende. Han snakker med mange, han synger, eller han roper for å overdøve musikken. I løpet av kvelden har han smittet femti andre. Noen av dem bor her, andre er reist hjem til Bærum, Bergen eller Berlevåg.  Etter tre-fire dager blir de smittsomme, og før de merker noe til sykdommen, har de smittet mange familiemedlemmer, venner eller kolleger. Og sånn fortsetter spredningen nokså skjult, for de fleste får bare milde plager som de ikke forbinder med koronasykdom.

Først etter to-tre uker dukker det opp noen alvorlige tilfeller når en bestemor eller en gammel onkel blir kritisk syk, eller en ung sommervikar tar med seg viruset inn på sommerjobben på sykehjemmet. Først da forstår helsetjenesten at noe er på gang og må febrilsk spore opp alle de smittede og stanse videre smitte. I verste fall må folk igjen unngå bussen og jobbe hjemmefra, og restauranter, kinoer og universiteter må stenges.

Jeg ser på gata og i sosiale medier at mange tror denne epidemien er over. Andre vet nok at den ikke er over, men de er lei av tiltakene og vil leve som normalt. Dessuten ble de fortalt at dette var en dugnad, og man kan vel tas seg en fest etter dugnaden, ikke sant?

Jeg ser på gata og i sosiale medier at mange tror denne epidemien er over.

Jeg beklager. Dette er ikke over. Viruset er her og vil gripe sjansen og skape en voldsom epidemi hvis ikke vi er på vakt. De nye levereglene gjelder: hold litt avstand til dem du møter, hold deg hjemme hvis du er syk, og hold hendene reine.

«Etter Alamein hadde vi aldri et nederlag,» skrev Churchill. Det skulle likevel gå nesten tre år med enorme oppofrelser av britene og deres allierte før fienden endelig ble nedkjempet i Berlin og på Okinawa. Jeg er redd at det kan gå minst like lenge før vi ser slutten på koronapandemien.

 

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 13.6.2020. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

 

Del denne artikkelen