Hvor mange dør av influensa?

Influensa kan ta livet av folk. Det er en hovedgrunn til at helsetjenesten ønsker å forebygge sykdommen. Men er det 100 eller 900 som dør hver influensasesong? Og hva påvirker dette tallet?

Fire faktorer bestemmer hvor mange som dør av en influensaepidemi:

1. Virusets virulens («hissighet») er med på å bestemme hvor stor andel av de smittede som får alvorlig sykdom og kanskje dør. Virulensen er genetisk bestemt og varierer mellom influensavirustypene.

2. Virusets smittsomhet er med på å bestemme hvor stor andel av befolkningen som blir smittet. Smittsomheten er delvis en egenskap ved viruset og bestemt av dets gener, men påvirkes også av hvor ofte folk møtes i smittefarlige situasjoner, og av befolkningsimmuniteten (se 3b under).

3. Befolkningens motstandskraft mot influensa har innvirkning på flere forhold:

a) God allmenntilstand og ernæringstilstand øker sannsynligvis sjansen for å overleve en influensa. Høy alder og kroniske sykdommer reduserer sjansen for å overleve; det er derfor syke og gamle anbefales vaksinasjon hver høst.

b) Immunitet mot det aktuelle viruset, etter gjennomgått infeksjon med eller vaksinasjon mot samme eller liknende virus, reduserer faren for smitte og dermed sykdom og død. Indirekte kan også ikke-immune beskyttes når mange rundt dem er immune; ja faktisk kan hele epidemien endre forløp ved at mange er immune.

c) En delvis immunitet kan, selv om den ikke hindrer sykdom, iallfall mildne sykdomsforløpet og dermed redusere faren for å dø.

4. Kvaliteten av den medisinske behandlingen bestemmer om en person vil overleve en ellers dødelig influensa. Tidlig behandling er viktig, og riktig intensivbehandling kan være viktig.

De årlige influensaepidemiene og de sjeldnere influensapandemiene forårsakes av stadig nye influensavirus. Virusene har varierende smittsomhet og virulens, og befolkningens immunitet mot dem varierer. Dermed blir det samlede dødstallet forskjellig i hver epidemi. For eksempel vil dødstallet bli svært høyt om viruset har både høy smittsomhet og høy virulens, og befolkningen har lav immunitet. Da blir epidemien stor, og dødsrisikoen for den enkelte (letaliteten) er høy. Dødstallet = antall syke x dødsrisiko.

Det er vanskelig å måle antall influensadødsfall, og forskjellige angivelser skaper forvirring. Utfordringen ved å telle influensadødsfall er at influensa sjelden erkjennes som dødsårsaken. Når en eldre pasient dør av lungebetennelse eller hjerteinfarkt på sykehjem, er det ikke sikkert at legen forstår at det var influensa som startet det hele, og at lungebetennelsen eller hjerteinfarktet egentlig var komplikasjoner til influensaen. Prøver for influensa blir sjeldent tatt i slike situasjoner. Hos yngre, friske pasienter som har et kort sykdomsforløp med typisk influensa før de dør, er det mer sannsynlig at legen vil lete etter og kanskje finne influensa som årsak.

Dette betyr at Dødsårsaksregisteret, der alle dødsfall registreres med full pasientidentitet og dødsårsak etter legens skjønn, bare inneholder de influensadødsfall der legen har forstått (og kanskje fått laboratoriebekreftet) at influensa var årsaken. Antallet har de siste årene variert betydelig, med et gjennomsnitt på rundt 100 per år. I sesongen 2005-6 ble det registrert 22 dødsfall, i sesongen 2006-7 39 dødsfall og i sesongen 2007-8 15 dødsfall.

Det ukentlige dødstallet i befolkningen øker noen få prosent over normalen i de ukene influensaepidemiene herjer, uansett når på året epidemiene kommer. Det er vanlig å tilskrive denne overdødeligheten influensa. Det beregnede antallet for denne overdødeligheten i Norge varierer betydelig, med et gjennomsnitt på rundt 900 (se Gran JM et al).

Med begge målemetoder (altså Dødsårsaksregisteret og målt overdødelighet) finner man at det nesten bare er eldre over 70 år som dør av influensa. Dødsfall blant unge er sjeldent.

Ved sammenlikning av dødstall mellom år (eller mellom land), må man sammenlikne tall som stammer fra samme målemetode. Her blir det ofte misforståelser, som når influensapandemien i 2009 bagatelliseres ved å vise til at bare 32 døde mens i en vanlig influensaepidemi dør 900. Da sammenlikner man bekreftede influensadødstall (tilsvarende Dødsårsaksregisteret) med overdødelighetstall. Det riktige er å sammenlikne de 32 med Dødsårsaksregisterets gjennomsnitt på rundt 100. I tillegg bør man i dette tilfellet ta i betraktning at de 32 døde under pandemien av «svineinfluensa» høsten 2009 hadde en mye lavere gjennomsnittsalder enn de som normalt meldes til Dødsårsaksregisteret med influensa som dødsårsak (se Folkehelseinstituttets rapport). Nettopp denne evnen til å ta livet av unge var et kjennemerke ved «svineinfluensaen».

 

Tillegg 17.6.2013: Se også vår nye vitenskapelige artikkel om utfordringene ved å telle influensadødsfall.

Del denne artikkelen

2 kommentarer

  1. Lærdommer av en pandemi | Epidemi - 26. april, 2014

    […] Virusets sykdomsskapende evne (virulens) bestemmer hvor sykdomspyramidens form: På bunnen er de mange med ingen eller milde symptomer. I midten er de typiske influensapasientene. Og på toppen noen få med livstruende sykdom. Noen av alle disse dør, enten av influensa eller av en komplikasjon, som hjerteinfarkt eller hjerneslag. Letaliteten, altså andelen av de smittede som dør, er ikke lett å måle. […]

  2. Årstadposten - Nytt fra Årstad siden 1993 - 24. januar, 2016

    […] Hvor mange som dør av influensa er avhengig av fire faktorer: […]

Skriv en kommentar