Vinteren kommer

Vinteren kommer

Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.

Etter ti måneder med det nye koronaviruset vet vi én ting helt sikkert: denne epidemien kan raskt komme ut av kontroll. Det gjelder i de enkelte kommunene, det gjelder i regioner, og det gjelder i hele landet.

I august så vi en nokså langsom økning i påviste tilfeller, men veldig få alvorlige tilfeller. Det var stort sett ungdom og unge voksne som ble smittet. De ble ikke særlig syke; noen merket knapt at de var smittet. Mange kommuner opplevde utbrudd med fem til femti tilfeller, men fikk dem raskt under kontroll.

Økningen de siste par ukene er større. Det påvises nå to-tre hunder tilfeller per dag (og omtrent like mange smittes uten å bli testet og registrert). Da skjer det uunngåelige: viruset treffer også de eldre aldersgruppene. Antallet sykehusinnleggelser stiger, særlig i Oslo-området. Det betyr at vi om noen få uker vil se flere dødsfall.

Det betyr at vi om noen få uker vil se flere dødsfall.

Det er også lærdommen fra en rekke land på Kontinentet nå. Jo større epidemien blir, jo flere trenger sykehusbehandling, og jo flere dør. Det er ikke noe mystisk her.

Økningen de siste ukene har flere årsaker.

Sykdommer som smitter mellom mennesker, kan spre seg eksponentielt. Det betyr at økningen ikke er jevn, men hele tiden forsterkes. La oss si at 100 smittede til sammen smitter 130 andre; hver person smitter altså i gjennomsnitt 1,3 nye personer. Tallet 1,3 er da epidemiens reproduksjonstall. Hvis ingen sterkere tiltak settes inn, vil de 130 smitte 169 nye (1,3 hver). De 169 vil smitte 220 nye. Og sånn fortsetter det med omtrent fem dager mellom hver nye runde. Etter ti runder (omtrent syv uker) er vi oppe i nesten 1400 nye tilfeller, og da har fem og et halvt tusen vært smittet etter at det startet med bare hundre. Et reproduksjonstall på 1,3 er ikke uvanlig for dette koronaviruset.

Koronasmittede kan selv bli smittsomme et par dager før de får feber, hodepine, halsbetennelser, hoste eller andre plager. Symptomene kan være ganske milde, særlig hos ungdom og unge voksne. Det betyr at smitten kan spre seg nokså skjult. Folk skjønner ikke at de selv kan være smittekilder. Derfor er arbeidet til kommunenes smittesporere så viktig. De skal finne de smittedes nærkontakter så fort som mulig slik at de kan holde seg hjemme før de kommer i den smittsomme fasen like før symptomene opptrer.

Folk skjønner ikke at de selv kan være smittekilder.

Problemet er at smittesporingen er ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre godt når det er mange smittede, og hver av dem har hatt mange nærkontakter. Smittesporing kan rett og slett bli for overveldende selv for et større, trent smittesporingsteam. Dermed kan man komme inn i en negativ spiral der smittesporingen blir ufullstendig slik at enda flere mulig smittede går løs.

Koronaviruset har enda en skummel egenskap. Det kan spre seg ved massesmitte. Vi kaller det en massesmittehendelse når en smittekilde smitter mange personer på kort tid under en sammenkomst. Slike hendelser oppstår når en intetanende smittet person har nær kontakt med mange andre over kort tid, oftest innendørs i rom med dårlig luftutskiftning.

Dette betyr at epidemien er ustabil.

Dette betyr at epidemien er ustabil. Noen få massesmittehendelser kan plutselig endre en rolig situasjon med noen få tilfeller og hovedsakelig smitte innen husstanden til et større, lokalt utbrudd. Når først flere smittes, øker risikoen for nye massesmittehendelser som driver epidemien framover.

En del av økningen i oktober skyldes at mange hundre smittede gjestearbeidere har kommet fra land som nå har en stor epidemi, særlig Polen. De har hatt lov til å arbeide i karantenetida, men har måttet holde seg for seg selv på fritida, gjerne i brakkehybler. Det har ført til smitte av arbeidskolleger under arbeidet eller i fellesrom i brakkene.

Jeg er bekymret. Epidemien øker særlig i Oslo og nabokommunene, men kan etter hvert ramme andre byer. De fleste kommuner har foreløpig epidemien under kontroll, men jo større utbrudd en kommune opplever, jo vanskeligere blir det å snu trenden. Det er nødvendig å styrke iallfall tre av tiltakene pluss at hygiene- og avstandsrådene fortsatt skal følges, og syke må holde seg hjemme og teste seg.

Det første er at importsmitte må komme under kontroll. Vi kan ikke fortsette å sende hundrevis av smittede ut på arbeidsplasser rundt i landet. Det andre er at smittesporingen må forsterkes. Det tredje er at sammenkomster innendørs må ha færre deltakere, og de må holde avstand.

Den beste måten å stoppe massesmittehendelser på er nemlig å redusere risikofylte sammenkomster, altså lange, innendørs sammenkomster i trange lokaler der avstand ikke overholdes. Antallet deltakere er helt sentralt, av tre grunner: dersom mange deltar, er det større sjanse for at minst én er smittet, og da kan smitten spres seg til flere, og smittesporingsjobben etterpå blir stor.

Vinteren er tida for forkjølelser, lungebetennelser og influensa – og for koronasykdommen. Skal vi unngå at sykehusene blir overbelastet og må avlyse operasjoner og andre planlagte undersøkelser og behandlinger, må vi holde koronaepidemien under kontroll. Vi har egentlig ikke noe valg.

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 31.10.2020. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

Del denne artikkelen