Bud om budbringervaksine

Bud om budbringervaksine

Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.

Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket, var helseministerens budskap på pressekonferansen i går. Nyheten var at koronavaksinasjon sannsynligvis kan starte allerede i januar.

Legemiddelverket opplyste at flere produsenter allerede har søkt det europeiske legemiddelverket om å få godkjent sine koronavaksiner, og at den første kanskje blir godkjent for hele EU/EØS før årsskiftet. Firmaene produserer for fullt og står klare til å sende ut vaksinene så snart godkjenningen er klar. Folkehelseinstituttet, som leder utrullingen av vaksinasjonsprogrammet, opplyste at planene var i rute.

Kappløpet om å lage virksomme vaksiner har over hundre deltakende firmaer. Noen av dem kan altså krysse mållinja raskere enn mange, inkludert jeg, våget å håpe på. Det er en fantastisk triumf for forskningen; dette viruset ble jo oppdaget for bare elleve måneder siden. På den korte tida har altså forskerne funnet ut hvordan en vaksine kunne lages, testet at immunsystemet reagerte riktig på den, nøye sjekket at den ikke har gitt alvorlige bivirkninger og undersøkt hvor godt den beskytter i forsøk med titusener av deltakere.

Dette er så genialt at det er til å grine av.

Først over målstreken blir trolig de samarbeidende firmaene Pfizer og BioNTech med deres vaksine etter mRNA-prinsippet. Dette er så genialt at det er til å grine av. Bare se her:

Husk først at vaksiner er lureri, og det er immunsystemet vårt som blir lurt. Immunsystemets oppgave er å oppdage og uskadeliggjøre fremmede stoffer, som virus, som kommer inn i kroppen. Når man smittes med og blir syk av en bestemt virustype, er det immunsystemet som nedkjemper viruset så man blir frisk. Det fine er at immunsystemet lagrer informasjon om akkurat dette viruset så det vet hvordan samme virus skal nedkjempes neste gang. Da blir viruset håndtert raskt uten at man blir syk; man er immun.

Vaksiner inneholder døde eller svekkede virus eller biter av virusets overflate; ingen av dem kan gi virussykdommen. Når disse sprøytes inn, tror immunsystemet at det er et ekte virusangrep og starter forsvaret, så man kan få litt feber og føle seg litt uvel. Men immunsystemet lagrer også informasjonen om viruset.

Arvestoffet finnes som DNA inni kjernen i alle cellene våre. DNA inneholder oppskriften på proteiner, som er byggesteinene i kroppen. Når det skal lages mer av et protein, kopieres oppskriften på akkurat dette proteinet. Kopien kalles budbringer-RNA eller mRNA. Dette stoffet fraktes ut av cellekjernen til selve celleplasmaet og de små proteinfabrikkene som heter ribosomer. Her brukes oppskriften til å lage akkurat det riktige proteinet, og så går oppskriften i stykker. (Det skjer ingen endringer i cellenes DNA, altså arvestoffet vårt.)

De nye mRNA-vaksinene inneholder en kopi av oppskriften på koronavirusets piggprotein, de røde taggene som dekker overflata til den runde blå kula i virusmodellen som du kan se på Torvet. Denne kopien sprøytes inn i kroppen og noen celler i armen. Her leses oppskriften slik at det lages litt piggprotein. Og da våkner immunsystemet og starter et motangrep mot piggproteinet som immunsystemet oppfatter som hele koronaviruset. Og dermed blir man immun mot det ekte viruset.

Målet med vaksinasjon er alltid å beskytte den vaksinerte mot sykdom

Målet med vaksinasjon er alltid å beskytte den vaksinerte mot sykdom, altså at viruset blir stoppet av et forberedt immunsystem før sykdommen bryter ut. Budbringer-vaksinene ser ut til å redusere sykdomsrisikoen med 95 %. Det er formidabelt.

I tillegg hindrer vanligvis vaksinasjon at viruset klarer å formere seg så mye i kroppen at man blir smittsom for andre. Dermed får man også redusert smittespredningen i samfunnet, og det kommer alle til gode, også de uvaksinerte. Vi vet foreløpig ikke om koronavaksinene har denne virkningen.

Derfor er det fornuftig å vaksinere først dem som er særlig utsatt for å bli syke hvis de blir smittet av koronaviruset. Det er de eldre. Det siste halvåret har en smittet person i 70-årene hatt 5 % risiko for å havne på sykehus og 1 % risiko for å dø. Én av hundre smittede dør altså. Til sammenlikning har bare én av fem tusen smittede 40-60-åringer dødd. Derfor legges det opp til å begynne med de eldste og så jobbe seg nedover i årgangene etter hvert som det kommer flere vaksiner til landet.

Folkehelseinstituttet skal nå hjelpe kommunene å gjøre seg klare til å vaksinere, først beboere på sykehjem og i omsorgsboliger, deretter andre eldre over 65 år. Vaksinasjon blir gratis og frivillig. Og når det blir kjent hvilke vaksiner som skal tilbys, kommer det mye informasjon om dem slik at folk kan velge fritt om de vil vaksinere seg.

Vaksinasjon blir gratis og frivillig.

Vaksinasjon vil ikke frelse folket fra koronaen over natta, men vil være med å forme veien videre gjennom 2021. Etter hvert som de eldre blir beskyttet gjennom vaksinasjon, blir koronaepidemien en stadig mindre folkehelsetrussel. Da kan også tiltakene tilpasses den nye risikovurderingen, men uten at vi mister kontroll med epidemien og får mange alvorlige tilfeller blant dem som ennå ikke er vaksinert. Derfor er det fortsatt viktig å lytte til budskapene om smittevern.

 

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 4.12.2020. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

 

Del denne artikkelen