Når får vi koronafri?

Når får vi koronafri?

Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.

Norge var blant de tre-fire europeiske landene som klarte seg best gjennom det første pandemiåret. Nå er vaksinasjonsprogrammet mot korona i gang, og mange spør om når samfunnet kan åpne og livet bli normalt. Vi vet ikke, men vi vet hva som bestemmer svaret. Det dreier seg om den sykdomsbyrden viruset kan forårsake i en delvis vaksinert befolkning, altså hvor stor trussel epidemien utgjør mens vaksinasjonsprogrammet rulles ut.

Sykdomsbyrden bestemmes av to forhold: virusets spredningsevne og sykdommens alvorlighet. Noen virus spres lett, men gir lite alvorlig sykdom, som forkjølelse. Andre virus spres dårligere, men gir svært alvorlig sykdom, som ebola. Korona gir nokså alvorlig sykdom, og viruset spres ganske lett. Uten smitteverntiltak kan koronaepidemien løpe løpsk og i løpet av noen måneder smitte de fleste av oss. Da blir den samlede sykdomsbyrden veldig stor.

Vi tror at fire faktorer vil avgjøre sykdomsbyrde av epidemien og dermed tiltakene i Norge i 2021:

Virusets endringer: Viruset har spredd seg blant mennesker bare et års tid. Det muterer heile tida og gir noen ganger nye varianter som kanskje sprer seg bedre og derfor etter hvert dominerer. Den forbedrete spredningsevnen (altså høyere reproduksjonstall, R) kan skyldes at viruset smitter lettere, at man blir smittsom tidligere og lengre, eller at viruset blir bedre på å unngå kroppens immunforsvar. Mutasjonene kan også gi et virus som lager mer eller mindre alvorlig sykdom.

Vi ser nå at et par varianter som er utbredt i England og Sør-Afrika, trolig smitter lettere. Vi tror det vil komme flere slike varianter. Hvor godt vi klarer å holde dem borte fra landet eller iallfall under kontroll her, er avgjørende for sykdomsbyrden.

Årstida: Vi tror virusets sprer seg dårligere om sommeren, sannsynligvis fordi vi da klumper oss mindre sammen innendørs. Det er nyttig, og vil gjøre at vi antakelig kan lette en del tiltak til sommeren, men så kommer en ny høst og en ny vinter.

Vaksinasjon vil senke sykdommens gjennomsnittlige alvorlighet. Rundt 90 % av dem som døde av korona i Norge siste halvår, var over 65 år. Det samme var om lag 60 % av de intensivbehandlete og om lag 50 % av de sykehusinnlagte. Når alle over 65 år (rundt en firedel av befolkningen) er vaksinert, og hvis vaksinene virkelig hindrer alvorlig sykdom, vil sykdomsbyrden bli mye mindre. Problemet er at vaksinene ikke kommer så raskt som vi ønsker. Og vi må hele tiden følge med på om vaksinene har like god effekt på nye varianter av viruset. Vi vet at vaksinene nokså enkelt kan målrettes mot nye varianter av viruset, men dette tar tid.

Vi håper at vaksinasjon beskytter også mot å bli smittet og smitte videre, altså reduserer spredningsevnen. Hvis det er tilfelle, vil epidemien bli mindre jo flere vi vaksinerer. Vi beskytter da både de vaksinerte, men også dem som ellers kunne ha blitt smittet av de vaksinerte. Vi kaller det befolkningsimmunitet, og det kan bidra til enda lavere sykdomsbyrde.

Hvis vaksinasjon ikke beskytter mot smitte, vil vaksinasjonsprogrammet kunne redusere sykdomsbyrden i befolkningen, men vaksinasjon kan samtidig øke spredningen. De vaksinerte kan smittes uten å få symptomer og så intetanende spre viruset videre.

Innsatsen til helsetjenesten og befolkningen blir avgjørende. Strategien er den samme som vi lanserte for 11 måneder siden. Hold avstand så godt du kan, hold deg hjemme når du er syk, og hold hendene reine. Kommunene må finne og isolere smittede ved hjelp av testing og smittesporing, og både sykehus og kommuner gi stadig bedre behandling. Noen steder blir det likevel nødvendig med restriksjoner på sammenkomster og aktiviteter.

Alt dette bidrar til å holde epidemien under kontroll, men det er vanskelig. Kommunenes medarbeidere er slitne. Sykehusenes medarbeidere kan få store belastninger. Folk er lei av tiltakene og savner sosial omgang, restauranter, kulturopplevelser, reising, idrett og oppmøte på universitetene. Samtidig rammer restriksjonene mange bedrifter og arbeidsplasser, særlig innen serveringsbransjen, reiselivet og kulturlivet.

Vaksinasjon er et lyspunkt, men sånn det ser ut nå ved starten av det nye året, vil det ta mange måneder før store deler av befolkningen kan beskyttes. Derfor er vi redde for at også mesteparten av 2021 vil bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den. Vi får ikke koronafri i 2021.

 

 

Innlegget er skrevet av Preben Aavitsland, Line Vold, Geir Bukholm og Camilla Stoltenberg, alle ved Folkehelseinstituttet

 

(Publisert som kronikk i VG 1.1.2021)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

 

 

Del denne artikkelen