Uheldig utvalg

Uheldig utvalg

Virusene er dumme, og menneskene er smarte. Virusene vinner likevel ofte, for de er så mange.

Kommunene, bedriftene og befolkningen har sørget for å holde koronaepidemien under kontroll siden april. Smitteverntiltakene har rammet samfunnet hardt: barn har fått en annerledes skolehverdag, studenter har knapt vært på universitetene, og mange bedrifter, særlig innen serveringsbransjen, reiselivet og kulturlivet, sliter. Mange har mistet jobben.

Tiltakene har kostet, men en epidemi ute av kontroll ville ha kostet mer.

Tiltakene har kostet, men en epidemi ute av kontroll ville ha kostet mer.

Et lovende vaksinasjonsprogram gjør at vi kan se fram mot en slags slutt på epidemien når alle voksne, iallfall middelaldrende og eldre, er vaksinert – sannsynligvis før sommeren.

Men nå kan alt rakne, for vi kjemper mot en naturlov.

Det var Charles Darwin som for 161 år siden oppdaget naturloven som styrer alt liv på jorda. Han kalte loven for det naturlig utvalg. Den virker sånn: arvestoffet – eller genene – bestemmer mange egenskaper til livet på jorda, fra bakterier til planter og dyr. Forskjeller mellom genene gjør at individene er litt forskjellige. De individene som klarer seg best, får gjerne flere avkom enn andre. Dermed er det deres gener og egenskaper som videreføres i generasjonene.

Men nå kan alt rakne, for vi kjemper mot en naturlov.

Denne naturloven gjelder også for virus. Virus er bare en bit arvestoff, altså noen gener, pakket inn i en beskyttende proteinkappe. Genene er oppskriften på proteiner, som er kroppens byggesteiner. Oppskriften er skrevet i et kodespråk med fire «bokstaver». Virusene mangler proteinfabrikk og kan derfor ikke få avkom på egen hånd.

Virusene får avkom bare hvis de kan smitte et individ og komme inn i dets levende celler, for eksempel cellene i nesa og halsen til mennesker. Her blir cellenes proteinfabrikk lurt til å lese virusets oppskrift og kopiere den opp i store mengder og samtidig produsere proteinkapper til alle disse kopiene av oppskriften. Så finner de nyproduserte genene og proteinkappene hverandre, og vips har man milliarder av nye virus som kan forlate cellene og smitte til andre individer.

Hele tida skjer det tilfeldige feil – «mutasjoner» – i kopieringen av genene.

Hele tida skjer det tilfeldige feil – «mutasjoner» – i kopieringen av genene. Dermed kan det lages proteinkapper som ser annerledes ut enn hos «foreldreviruset». Resultatet er forskjellige virusvarianter med litt ulike egenskaper. Noen varianter smitter dårligere enn «foreldrene» og vil dø ut. Andre varianter kan ha fått en proteinkappe som hjelper dem å spre seg mye bedre. Det kan skje på flere måter, for eksempel kan en bedre proteinkappe hjelpe viruset å trenge inn i cellene, eller hjelpe viruset å formere seg raskere. Begge deler vil gjøre viruset mer smittsomt. Eller kanskje den nye proteinkappen er så endret at immunforsvaret til tidligere pasienter ikke kjenner det igjen, og dermed kan de også smittes på nytt. Eller kanskje proteinkappen gjør at viruset gir et sykdomsbilde som fremmer smitte av viruset, for eksempel at den nye proteinkappen fører til mer hoste.

Loven om det naturlige utvalg sørger for at de virusvariantene som sprer seg mest, etter hvert tar over.

Loven om det naturlige utvalg sørger for at de virusvariantene som sprer seg mest, etter hvert tar over.

Nå har dette skjedd med koronaviruset. De seneste ukene er det oppdaget at tre varianter sprer seg voldsomt i Storbritannia og Irland, i Sør-Afrika og i Brasil. De har flere endringer i viktige proteiner. Noen av endringene er like, men har oppstått uavhengig av hverandre.

Siden disse variantene sprer seg lettere enn det opprinnelige viruset, er de også vanskeligere å holde under kontroll. Dette ser vi i Irland, et land som hadde like god kontroll som Norge før jul, men som nå opplever en katastrofal epidemi som følge av at den engelske virusvarianten har spredd seg. På bare de siste tre ukene har antallet koronapasienter som ligger på sykehus, økt fra 200 til 1600 og antallet på intensivavdeling fra 30 til 150. (I Norge med en halv million flere innbyggere har tallene i samme periode ligget stabilt på rundt 150 i sykehus og 20 i intensivavdeling.) Siden så å si alle intensivplassene er fylt med koronapasienter, må mye annen virksomhet ved sykehusene utsettes.

Folkehelseinstituttet regner det som sannsynlig at slike virusvarianter før eller seinere får fotfeste og overtar i Norge også. Da vil dagens nokså milde restriksjoner måtte erstattes med stenging av de mange flere steder der mennesker møtes. Alternativet kan være en utvikling som i Irland.

Nå er alle beboere på sykehjem vaksinert.

Nå er alle beboere på sykehjem vaksinert. Resten av måneden vaksineres de eldste og en del helsepersonell. Dessverre leveres det bare noen titusener doser per uke til landet. Først om en måneds tid kan vi håpe på hundretusener av doser per uke.

Kappløpet for å vaksinere flest mulig raskest mulig er altså i gang. I kampen mellom viruset og menneskene har viruset en stor fordel, nemlig det store antallet. Hos hver pasient er det milliarder på milliarder av virus som kan endre seg. Dermed kan den naturlige utviklingen hos virus skjer raskt.

Det kan dessverre – helt tilfeldig – oppstå nye virusvarianter som immunforsvaret ikke helt kjenner igjen som det viruset man ble vaksinert mot. De vaksinerte er altså mindre beskyttet mot disse variantene enn mot det viruset vaksinen var laget mot. Slike virusvarianter vil få en fordel når store deler av befolkningen er vaksinert. Variantene sprer seg bedre og vil etter hvert overta, og da har vi mindre nytte av vaksinasjon.

Vi får snart vite hvor godt vaksinasjon beskytter mot de virusvariantene vi kjenner til. Det er større grunn til bekymring om framtidige virusvarianter. Løsningen på sikt kan bli å utvikle vaksiner også mot de nye virusvariantene, slik man gjør ved influensa.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 16.1.2021)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

Del denne artikkelen