Nærsynt visjon

Nærsynt visjon

Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.

Det verste med koronaviruset er at en person som smittes, kan smitte andre etter bare et par dager, altså før personen selv merker noen symptomer. I et trangt lokale med mange mennesker kan en smittet person smitte de fleste. Viruset kan dermed spre seg lett, stille, raskt og til mange.

Det er først og fremst alderen som avgjør om smitte fører til mild sykdom eller svært alvorlig sykdom. Hos de eldste kan koronasykdommen være dødelig. Hos barn og ungdom er sykdommen nesten alltid veldig mild.

Siden viruset hoppet fra dyr til mennesker i Kina høsten 2019, har mutasjoner gjort det enda verre. Viruset er blitt bedre tilpasset et liv blant mennesker. Dermed er det blitt mer smittsomt, mer sykdomsskapende og litt mindre sårbart for tidligere vaksinasjon.

Dermed er det blitt mer smittsomt, mer sykdomsskapende og litt mindre sårbart for tidligere vaksinasjon.

Gitt disse tre egenskapene ved koronaviruset er det ikke rart at noen ønsker å bli kvitt viruset fullstendig, altså oppnå null tilfeller. Det siste halvåret har grupper av fagfolk, politikere og legfolk over hele verden samlet seg for å fremme «null korona-strategien» for å fjerne viruset helt fra land etter land. Tallet null skal forstås bokstavelig; tilhengerne mener at hvert koronatilfelle er ett for mange.

Strategien består av flere faser etter at man har definert en region eller et land som en grønn sone. Først må så å si all aktivitet i denne sonen stenges ned i fem uker til det nesten ikke forekommer noen nye tilfeller. Så må sonen beskyttes mot import av nye tilfeller med strenge restriksjoner på innreise og obligatorisk testing og hotellkarantene for alle som vil inn i sonen. Inne i sonen må man ha ustrakt testing for å fange opp alle gjenværende og eventuelt nye tilfeller, isolere dem i hoteller og finne deres nærkontakter som så plasseres i karantenehoteller. Ethvert tilfelle som dukker opp, må håndteres effektivt, om nødvendig med ny nedstengning. Til slutt utvides den grønne sonen med flere regioner og land, og man kan reise fritt mellom disse. Utryddelse av viruset fra hele verden er det endelige målet.

Løftet er at en slik strategi skal gi større frihet for innbyggerne og bedre forhold for næringslivet, kulturlivet og idretten.

Løftet er at en slik strategi skal gi større frihet for innbyggerne og bedre forhold for næringslivet, kulturlivet og idretten. Tilhengerne viser gjerne til hvordan livet er normalt inne i land som foreløpig har lyktes med strategien, nemlig New Zealand og Australia. Man viser også til Thailand, Taiwan og Mongolia, men disse landene har de siste par månedene hatt tusenvis av tilfeller.

Strategien har mange likhetstrekk med den som følges i Norge. Også her har man innført restriksjoner på kontakt mellom folk og på innreise, og også her er det utstrakt testing og smittesporing. Hovedforskjellen er målet. Den norske strategien tar ikke sikte på å utrydde viruset fra landet, men på å holde epidemien under kontroll sånn at få blir syke og sykehusene ikke blir overbelastet. En null korona-strategi for Norge nå ville nemlig skapt betydelige utfordringer.

En null korona-strategi for Norge nå ville nemlig skapt betydelige utfordringer.

Det er i praksis ikke mulig å isolere Norge fra resten av verden. Landene som foreløpig har lyktes, altså Australia og New Zealand, er øystater. De har ikke en 2500 kilometer lang grense mot andre land, hvorav to med betydelige epidemier. De to øystatene har heller ikke et helsevesen eller næringsliv som er så avhengig av utenlandske medarbeidere som de norske. Hos oss er helsevesenet avhengig av særlig svenske leger og sykepleiere. En rekke bransjer er avhengige av arbeidsfolk fra utlandet for hele eller deler av året: landbruket, fiskeriene, bygningsbransjen, verftsindustrien og hotell- og restaurantbransjen. I tillegg kommer turistindustrien som er avhengig av utenlandske turister.

En rekke andre mennesker har også behov for å krysse grensene. Det er studenter, forskere og forretningsfolk, folk som frakter varer til landet, og nordmenn som bor i utlandet samt nordmenn som vil besøke familie i utlandet.

Allerede i dag har Norge noen av de strengeste innreisereglene i Europa. Det skaper mye misnøye. Nordmenn ville neppe godtatt regler som var enda strengere, med innreiseforbud for flere og obligatorisk karantenehotell for alle innreisende, nesten uten unntak.

Det største problemet er likevel at null korona-strategien ikke har noen naturlig slutt.

Det største problemet er likevel at null korona-strategien ikke har noen naturlig slutt. Tilhengerne snakker om å utvide de grønne sonene til de etter hvert utgjør hele verden. Er det så enkelt? Det betyr at vi må leve med innreisetiltak i Norge og betydelige hindringer for reiser rundt i verden i mange år framover, for dette viruset forsvinner aldri fra verden.

Jeg foretrekker en mer dynamisk strategi der vaksinasjon erstatter de andre tiltakene. Det kan etter hvert bli slutt på testing, isolering, smittesporing og karantene. Restriksjoner og stengninger trengs snart ikke mer. Strenge innreisetiltak kan fjernes, i første omgang for vaksinerte. Det vil være en fare for mer smittespredning, men siden de aller fleste voksne snart er vaksinert, er det betydelig mindre fare for en koronaepidemi ute av kontroll og fulle sykehus.

Vi må nå diskutere hva som er målet og virkemidlene i Norge de neste årene. Er det virkelig null koronatilfeller og en total fjerning av viruset fra Norge? Er det å hindre utbrudd? Er det å oppnå null sykehusinnleggelser eller null dødsfall? Mitt forslag er at vi sørger for at koronaviruset skader folkehelsa og samfunnet mindre enn de årlige influensaepidemiene, og at vi ellers tar sikte på å leve omtrent som vi gjorde i 2019.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 18.6.2021. «Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

Del denne artikkelen