Vi må snakke om flokkimmunitet

Vi må snakke om flokkimmunitet

Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.

Koronavaksinen trener immunforsvaret opp til å knuse viruset før det klarer å gjøre oss ordentlig syke. Vaksinasjon beskytter oss derfor veldig godt mot alvorlig koronasykdom. Det er viktigst.

I tillegg beskytter vaksinasjon oss godt mot i det hele tatt å bli smittet og dermed også mot å bli smittekilder for andre. Etter hvert som stadig flere blir koronavaksinert, spør derfor mange: hvor mange prosent av befolkningen må være vaksinert før vi har flokkimmunitet? Tanken er at hvis bare mange nok er vaksinert, så vil viruset forsvinne, og alt blir normalt.

Dessverre er det ikke så enkelt. For å svare på spørsmålet, må jeg først forklare hva flokkimmunitet er.

La oss tenke at en person som er smittet med et helt nytt virus ankommer ei øde øy der viruset aldri har vært før. Dermed vil det oppstå en epidemi. Størrelsen på epidemien bestemmes av hvor lett viruset kan spres i befolkningen. Det avhenger igjen av virusets smittsomhet, hvor lenge de smittede er smittsomme og hvor hyppig folk har smittefarlig kontakt med hverandre. Vi måler denne spredningsevnen med virusets grunnleggende reproduksjonstall i denne befolkningen. La oss si at tallet er 4, altså at hver smittet person i gjennomsnitt smitter fire nye.

Epidemien vil vokse, først langsomt, men så raskt. Smittespredningen kalles eksponentiell, altså at det for hver runde av smitte blir fire ganger så mange nye smittede, altså fra 1 til 4 til 16 til 64 til 256 og så videre.

Men denne økningen kan ikke fortsette lenge. Etter hvert vil stadig flere av de smittede øyboerne ha kontakt med bare øyboere som allerede har hatt sykdommen og er blitt immune. De kan ikke bli smittet på nytt. Dermed vil ikke lenger gjennomsnittspasienten klare å smitte fire nye. Viruset vil ikke spre seg like lett, for mange er allerede immune. Dermed synker reproduksjonstallet og økningen blir mindre. Snart når epidemien toppen. Når tre av fire øyboere er blitt immune, vil gjennomsnittspasienten bare klare å smitte én ny, og epidemien vokser ikke lenger.

Viruset vil ikke spre seg like lett, for mange er allerede immune. Dermed synker reproduksjonstallet og økningen blir mindre. Snart når epidemien toppen.

Det er det vi kaller flokkimmunitet. Nå er så mange blitt immune at epidemien snur, helt uten andre tiltak. Snart blir reproduksjonstallet under 1. Fortsatt er det en del nye øyboere som blir smittet, men epidemien går etter hvert over av seg selv. Da er befolkningen på denne øya beskyttet mot nye epidemier med dette viruset. Kommer det en ny smittet person til øya, vil han ikke klare å lage noen epidemi, for viruset finner ikke mange nok øyboere som er mottakelige; de fleste har allerede hatt viruset. Dermed er også øyboerne som ikke ble smittet først gang, indirekte beskyttet ved at «flokken» rundt dem er immune.

Det er det vi kaller flokkimmunitet. Nå er så mange blitt immune at epidemien snur, helt uten andre tiltak.

Med korona kan vi heldigvis gjøre folk immune ved vaksinasjon i stedet for at de må gjennomgå sykdommen. Virusepidemien på øya snudde da 3 av 4 var blitt immune. Et annet virus med et grunnleggende reproduksjonstall på 6 ville ha krevd at 5 av 6, altså 83 %, ble immune. Jo lettere viruset sprer seg, jo større andel av befolkningen må vaksineres for å stoppe spredningen.

Jo lettere viruset sprer seg, jo større andel av befolkningen må vaksineres for å stoppe spredningen.

I virkelighetens koronaverden er det mer komplisert. Kontakter mellom folk og vaksinasjon er ikke tilfeldig spredt i befolkningen. Det vil være grupper av befolkningen, som barn og ungdom, som er uvaksinert, så blant dem kan viruset spre seg selv om nesten alle andre er vaksinert. Så har vi utfordringen med at viruset stadig endrer seg slik at folks immunitet kan bli mindre verdt. Kanskje svekkes vaksineimmuniteten med tida. I tillegg fødes stadig nye, ikke-immune barn. Andelen ikke-immune i befolkningen kan derfor synke, men mer vaksinasjon kan motvirke dette.

I virkelighetens koronaverden er det mer komplisert.

Med korona er det lite fruktbart å snakke om at samfunnet enten har eller ikke har flokkimmunitet. I stedet må vi glede oss over at de vaksinerte er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, og at høy vaksinasjonsdekning bidrar til å dempe smittespredningen i samfunnet og dermed indirekte gir bra beskyttelse av alle. Personer som ikke er vaksinert, vil imidlertid alltid ha større risiko enn de vaksinerte for å bli smittet, enten i Norge eller på reise i land med mer smittespredning. Mange av de uvaksinerte vil bli smittet før eller seinere.

Med korona er det lite fruktbart å snakke om at samfunnet enten har eller ikke har flokkimmunitet.

All vaksinasjon bidrar til å holde covid-19-epidemien under kontroll i Norge. Vaksinasjon har allerede erstattet de fleste andre smitteverntiltak, men vil neppe aleine holde epidemien under kontroll utover høsten når det blir kaldere, og viruset trives bedre. Kanskje må vi gjøre noe mer, for eksempel alltid holde oss hjemme når vi er forkjølet.

Koronaviruset vil alltid være med oss. Sannsynligvis vil det oppføre seg litt som influensa.

Koronaviruset vil alltid være med oss. Sannsynligvis vil det oppføre seg litt som influensa. Hver vinter kommer det epidemi; noen år er den liten, andre år ganske stor. De som er unge, har hatt koronasykdommen eller er vaksinerte, vil slippe unna smitte eller få bare mild sykdom. Noen andre kan få mer alvorlig sykdom, slik vi ser også ved influensa hver vinter. Kanskje må vi etter hvert ha litt påfyll av vaksine for å beskytte oss bedre mot nye varianter av viruset. Koronaviruset forsvinner dessverre ikke, men faren for en katastrofal epidemi her i Norge er over.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 24.7.2021. «Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

Del denne artikkelen