Trusselen og trøsten

Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.

Naturen overrasker oss igjen. I fjor på denne tida startet en bølge av den nye alfavarianten av koronaviruset. I sommer da de fleste var vaksinert, epidemien roet seg, og noen av oss begynte å se mot slutten, ble vi overrasket igjen, nå av deltavarianten. Den var enda vanskeligere å holde under kontroll, og gjennom høsten har vi hatt en ny bølge av epidemien. Vaksinasjon har likevel beskyttet de fleste mot alvorlig sykdom.

Så, for tre uker siden, ble vi kjent med omikronvarianten, som nå finnes på alle kontinenter. Omikronvarianten er betydelig endret. Viruset har fått nye egenskaper. Immunforsvaret vårt, som har trent seg på vaksiner som er laget etter mønster av det opprinnelige viruset, kjenner ikke igjen omikronvarianten så godt. Det er fortsatt mye vi ikke vet om betydningen av dette, men det vi vet, er temmelig ille.

Trusselen fra en epidemi er kombinasjonen av epidemiens spredningsevne og sykdommens alvorlighet for dem som smittes.

Omikronvarianten har klart større spredningsevne enn deltavarianten. Det har to grunner. For det første ser det ut til at omikronvarianten rett og slett er mer smittsom. Den er flinkere til å trenge inn i cellene våre, produsere mer virus og smitte dette videre til andre. For det andre beskytter vaksinasjon dårligere mot å bli smittet av omikronvarianten og smitte videre. Spredningsevnen er altså større fordi viruset har flere å smitte; det bryr seg mindre om at du er vaksinert.

Omikronvarianten har klart større spredningsevne enn deltavarianten.

Sykdommens alvorlighet for dem som smittes, er foreløpig vanskelig å bedømme. Det er for tidlig. Det har vært mange spekulasjoner om at sykdommen er mildere eller iallfall ikke verre. Forskere i Hongkong har funnet at omikronvarianten i mindre grad enn deltavarianten når helt ned til lungene der den kan forårsake farlig lungebetennelse. I stedet angriper omikronvarianten celler i bronkiene, altså tubene som forbinder luftrøret med lungene, og gir bronkitt, som er en mildere luftveissykdom. La oss håpe dette stemmer.

For den enkelte vaksinerte betyr dette at det er mye mer sannsynlig at man blir smittet i løpet av vinteren, eller seinere. Når man først blir smittet, er det forhåpentligvis mindre sannsynlig enn ved deltavarianten at man får alvorlig sykdom.

For samfunnet er situasjonen verre. Når mange flere blir smittet, blir det også mange flere som trenger sykehusbehandling. Et regneeksempel viser dette. I dag, med deltavarianten, er R-tallet for epidemien rundt 1,1. Hver smittet person klarer i gjennomsnitt å smitte 1,1 nye personer. Hvis vi starter med tusen smittede en dag, vil disse etter fem uker ha gitt opphav til samlet sett ti tusen nye pasienter, hvorav om lag én prosent, eller ett hundre smittede trenger sykehusbehandling.

For samfunnet er situasjonen verre.

La oss si at vi starter med de samme tusen smittede, men nå med omikronvarianten og den sprer seg lettere og har et R-tall på 2,0, altså at hver smittet person i gjennomsnitt smitter to nye. La oss samtidig anta at omikronvarianten gir halvparten så alvorlig sykdom; bare en halv prosent trenger innleggelse. Da har vi etter fem uker samlet sett rundt 250 000 smittede, og 1250 av disse trenger sykehusbehandling.

Samlet sett står vi nå overfor den største trusselen fra pandemien siden starten. Helsetjenesten vil denne vinteren oppleve en dobbel belastning: Det blir flere pasienter som trenger behandling samtidig som det blir flere ansatte som må være hjemme på grunn av sykdom hos seg selv eller et husstandsmedlem. Fravær av ansatte vil prege også andre arbeidsplasser.

Jeg har likevel fem trøstende punkter for vinteren.

Jeg har likevel fem trøstende punkter for vinteren.

Koronasykdommen er ufarlig for de aller fleste. Blir hundre smittet, er det bare én som trenger behandling på sykehus. Dette er nokså aldersavhengig: er de hundre i femtiårene, må kanskje to på sykehus. Er det i syttiårene, må kanskje ti på sykehus. Er de barn eller unge voksne, må ingen på sykehus. Sykdommen kan være ubehagelig med skikkelig sykdomsfølelse et par-tre dager, men den kan også arte seg som en bagatellmessig halsbetennelse, men altså sjelden farlig.

Sykehusene er veldig dyktige til å behandle den lille andelen som blir alvorlig syke. Sykehuslegene har fått mye erfaring med hva som skal til for å få pasientene friske, sammen med kroppens egne krefter. Sykepleierne har erfaring med å gi den beste pleien. Et sykehusopphold for korona er tøft, men de fleste, særlig blant de vaksinerte, kommer levende og friske ut igjen.

Vaksinasjon virker godt mot alvorlig sykdom. Risikoen for å bli veldig syk, blir mye mindre etter vaksinasjon, kanskje bare en tidel av tallene nevnt over, selv med omikronvarianten. Nå er det bare dumt å forbli uvaksinert; ikke utsett det lenger. En tredje dose forbedrer forsvaret enda mer slik at man blir bra beskyttet mot i det hele tatt å bli smittet.

Vaksinasjon virker godt mot alvorlig sykdom.

Nye legemidler som er på vei, kan hjelpe veldig godt mot å bli alvorlig syk hvis man blir smittet. Disse legemidlene kan være aktuelle for eldre og andre med større risiko for alvorlig sykdom etter smitte. Hvis legemidlene er så effektive som de foreløpige resultatene tyder på, kan disse legemidlene forhindre en stor andel av alle sykehusinnleggelser.

Tiltakene som nå er innført, vil bidra til å bremse epidemien slik at færre blir smittet samtidig. Alle kan bidra ved å beskytte seg selv og andre.

De kommende par månedene blir tøffe. Ta vare på hverandre, se etter gamle og syke slektninger og venner og støtt helsepersonellet vårt.

God jul.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 16.12.2021. «Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.

 


Publisert

i

av