Frihet, likhet og beredskap

Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.

Bare to måneder etter en ny variant av koronaviruset ble oppdaget i Sør-Afrika, har stemningen snudd fra frykt til lettelse. Omikronvarianten har vist seg å være ganske mild, og den sprer seg så raskt at deltavarianten blir helt utkonkurrert. Omikronvarianten og vaksinasjon har reddet oss fra en vinter med den fæle deltavarianten.

Omikronvarianten er mildere av to grunner. Den trives i de øvre luftveiene, men ikke i lungene som tidligere varianter. Pasienten blir forkjølet, men får i mindre grad den livsfarlige viruslungebetennelsen. I tillegg er nesten alle voksne vaksinert slik at immunforsvaret deres er forberedt på å stoppe virus som er kommet inn i kroppen, før sykdom bryter ut.

Fra april 2020 til desember 2021 ble koronaepidemien holdt under kontroll. Målet var å begrense antallet mennesker som ble alvorlig syke eller døde samt beskytte sykehusenes drift. Det lyktes, men det har kostet. Veldig mange har i snart to år fått sin livsutfoldelse hemmet av tiltak som skapte færre menneskemøter. Mange er blitt permittert eller arbeidsløse, og bedrifter har gått under. Vaksinasjon og testing var ikke tilstrekkelig.

Hovedproblemet med å stoppe denne epidemien har heile tida vært at de som smittes, selv blir smittsomme etter bare to-fire dager og før de har fått symptomer, og de symptomene kan være ganske milde. Dermed vil mange smittede ha ført viruset videre før de skjønner at de er smittet.

Omikronvarianten har sannsynligvis enda kortere latenstid og smitter enda mer effektivt, også de vaksinerte. Dermed er det nå nesten umulig å snu epidemien. Ett alternativ er å forsøke. Da må vi nok stenge det meste av samfunnet, teste veldig mye, isolere mange smittede og sette mange nærkontakter i karantene. Spørsmålet er bare: hvor lenge skal dette vare? Viruset forsvinner jo ikke, og det ligger ikke noen heilt nye løsninger og lokker der framme.

De fleste har innsett at det har liten hensikt å skyve epidemien foran oss.

De fleste har innsett at det har liten hensikt å skyve epidemien foran oss. Derfor forsøker ikke myndighetene noe annet enn å bremse epidemien selv om titusener smittes hver dag. Kanskje bør man til og med slippe opp litt på bremsene nå som antallet sykehusinnleggelser og dødsfall fortsatt synker. Fordelen med det kan være at mange flere blir smittet med den milde omikronvarianten slik at immunforsvaret deres får en liten dytt og dermed gir dem enda bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom hvis det skulle dukke opp en verre variant.

Frihetens øyeblikk nærmer seg.

Frihetens øyeblikk nærmer seg. Det kan bli en frihet fra koronatrusselen, koronafrykten og koronatiltakene. Snart er det på tide at folk selv tar ansvar for testing, isolering og varsling av nærkontakter, og de igjen kan selv kan ta ansvar for å følge med på symptomer og teste seg. Alt kan åpnes, så kan folk heller bestemme selv hvor mye de vil skjerme seg. Slutter vi med karantene, gult og rødt nivå på skolene, og å holde oss hjemme med bare lett forkjølelse og negativ test, vil fraværet på skoler og arbeidsplasser reduseres betraktelig.

I de to årene med pandemi har befolkningen stått sammen. Pandemien har rammet ulikt, og oppslutningen om vaksinasjon og andre tiltak har vært ulik. Myndighetene har likevel heile tida forsøkt å redusere eller kompensere for ulikhetene og ikke sette flertallet opp mot mindretallet.

Vaksinasjon beskytter veldig godt mot alvorlig sykdom, men også de vaksinerte kan bli smittet og smitte videre. Epidemiens gang endres derfor lite av å behandle de rundt tre hundre tusen voksne uvaksinerte annerledes enn de vaksinerte.

Den største truende ulikheten nå er ønsket om at serveringssteder, forsamlingssteder og universiteter skal slippe inn bare dem som har en passerseddel som beviser at de er vaksinert. En slik ordning skal beskytte de uvaksinerte mot dem selv ved å nekte dem å ta så stor risiko at de kanskje havner på sykehus og opptar viktige senger. I tillegg er kanskje håpet at det skal bli så ubehagelig for de uvaksinerte at de lusker av gårde til vaksinesenteret likevel.

Problemet er bare at ordningen ikke bremser epidemien.

Mange i næringslivet og enkelte politikere vil gjerne ha en ordning med passersedler, for de tror det kan erstatte andre tiltak. Problemet er bare at ordningen ikke bremser epidemien. De vaksinerte på nattklubben eller konserten smitter seg imellom selv uten at det er noen uvaksinerte til stede.

Utviklingen i EU bør skremme.

Utviklingen i EU bør skremme. Der er ulikheten i ferd med å gro fast. Passersedler skal kreves ved grensepasseringer i lang tid framover; det er ingen tegn på at politikerne vil avslutte ordningen. Mange land har i tillegg tydelig forskjellsbehandling av vaksinerte og uvaksinerte innenlands. Fra et smittevernsynspunkt er det meningsløst, men politikerne får vise handlekraft og innbille folket at epidemien bekjempes mens man egentlig bare plager det uvaksinerte mindretallet. Dessverre fører ordningen til at noen føler seg nødt til å ta flere vaksinedoser enn de trenger. Jeg er redd det blir bare verre før EU-byråkratene i Luxembourg og politikerne i EUs hovedsteder en gang innser hva de holder på med.

I stedet for slike skadelige ritualer, trengs en smart beredskap for framtida.

I stedet for slike skadelige ritualer, trengs en smart beredskap for framtida. Naturen kan overraske igjen. Faren er at det skal dukke opp en ny variant som sprer seg enda bedre enn omikronvarianten, men som i tillegg gir mer alvorlig sykdom. Skjer det, må sykehusene være klare til å ta imot mange pasienter, og kommunene må være klare med flere vaksinedoser og selvtester. Eventuelle restriksjoner i samfunnet bør sikre mest mulig frihet og likhet.

(Publisert i Fædrelandsvennen 21.1.2022. «Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.