En julegave til det ukrainske folket

Norge er blitt mye rikere og tryggere som følge av ukrainernes heroiske frihetskamp mot en grusom angriper. Vi bør takke dem med en veldig stor julegave.

Russlands overfall og forsøk på å kolonisere Ukraina på nytt er blitt en katastrofe for ukrainere, russere og mange andre.

Titusener ukrainske soldater er drept eller såret i krigshandlinger. Russiske styrker har drept, lemlestet, voldtatt, torturert eller ødelagt hjemmene og arbeidsplassene til hundretusener av sivile ukrainere. Mange hundre ukrainske barn er kidnappet av Russland myndigheter. Nå rammes alle ukrainere gjennom Russlands nesten daglige bombing av elektrisitetsforsyningen og annen infrastruktur. Putins plan ser ut til å være å bombe Ukraina tilbake til om ikke steinalderen så iallfall til russisk levestandard. Ukrainerne må bruke all sin energi på å forsvare friheten i stedet for bygge et bedre samfunn som virkelig kan integreres i Europa.

Økonomien er stagnert sånn at den vanlige russer blir enda fattigere.

Vanlige russere er blitt rammet ved at hundrevis av deres sønner dør på slagmarka i Russland hver eneste dag. Økonomien er stagnert sånn at den vanlige russer blir enda fattigere. Håpet svinner om at landet skal forvandles fra et diktatur styrt av søkkrike forretningsfolk til en stat som faktisk jobber for å styrke innbyggernes velferd. Den jevne russers motstand mot denne utviklingen er dessverre ynkelig.

Mange andre er ofre for denne krigen ved at den vestlige verden må bruke ressurser på egen og Ukrainas opprusting i stedet for å løse utfordringene med fattigdom, sult og et varmere klima. Milliarder på milliarder av dollar går til våpen i stedet for til utvikling for verdens fattige.

Kanskje er det nå tre veier videre for denne krigen.

Kanskje er det nå tre veier videre for denne krigen.

Den første og beste veien er at Putin eller en kuppmaker som avsetter ham, innser at angrepet var en grusom feil og trekker sine styrker ut. Kanskje må den russiske presidenten finne på et påskudd eller få et fikenblad fra Vesten. Uansett, krigen slutter når russiske styrker forlater Ukraina og stopper terrorbombingen.

Den andre og verste veien er at frontlinjene fryses gjennom en våpenhvile. Dette blir i realiteten en varig russisk anneksjon av deler av Ukraina, slik Russland har stjålet deler av Moldova og Georgia. Da vinner Putin og vil fortsette å plage verden. I tillegg får ukrainerne ødelagt sitt ønske om trygghet og velferd i EU og NATO og vil leve under trusselen om at Putin vil angripe igjen.

Den tredje veien er at Ukraina fortsetter å forsvare seg mot overfallet, men må tåle mer lidelse, død og ødeleggelse i en langvarig krig. Denne veien ender enten i den første veien, altså at Russland gir opp, eller i den andre veien, altså at Ukraina må gå med på en våpenhvile.

Gjennom sanksjoner av Russland og russiske ledere og rikfolk og gjennom militær og sivil støtte til Ukraina kan resten av verden bidra til at Russland må gi tapt. Jo sterkere sanksjoner og jo mer støtte, jo mer utålelig blir situasjonen for Putin, det russiske militæret og det russiske folket. Folkets støtte til Putin er allerede svekket, og nå kan han og russerne få den lærepengen vi aldri ga dem etter angrepet på Georgia i 2008, Ukraina i 2014 og Syria i 2015 og etter innblandingen i vestlige valg og flere snikmord i vestlige hovedsteder.

Faren for Ukraina og resten av Europa er at de europeiske landene går lei av å støtte Ukraina, og at den russiskvennlige fløyen av Det republikanske partiet i USA får makt til å avslutte USAs støtte. I denne situasjonen kan Norge gi et tydelig signal som kan påvirke EU og kanskje USA. Norge har nemlig mer enn noe annet land fordeler av denne krigen.

Norge har nemlig mer enn noe annet land fordeler av denne krigen.

For det første blir Norge mye rikere ved at prisen på vår viktigste eksportvare har økt. Staten ligger i 2022 og 2023 an til å tjene rundt to tusen milliarder kroner mer enn forventet på salg av olje og gass. Norge er blitt en krigsprofitør.

For det andre blir Norge mye tryggere. Sverige og Finland blir nå med i NATO og forplikter seg dermed til å hjelpe Norge dersom Russland angriper. Det gir store muligheter for et felles nordisk forsvar av Nordkalotten. Nesten like viktig er det at det russiske militæret generelt og styrkene nær Finnmark spesielt har vist seg å være mye svakere enn mange trodde og er blitt ytterligere svekket i krigen.

New York Times viste nylig hvordan de russiske okkupasjonssoldatene hadde dårlig trening og ble utstyrt med gamle geværer og instruksjoner fra Wikipedia, lite ammunisjon og gamle kart. Det russiske militæret er rett og slett ikke en overveldende styrke. Det ukrainske forsvaret forteller at det har drept hundre tusen russiske soldater og ødelagt av Russlands tunge utstyr, deriblant tre tusen stridsvogner, nesten seks hundre fly og helikoptre, to tusen kanoner, seks tusen pansrede personellkjøretøy og seksten krigsskip.

Washington Post viste hvordan den russiske styrken nær Finnmark, den 200. motoriserte infanteribrigaden i Petsjenga, er blitt knust i kampene ved Kharkiv og Kupiansk fra februar til september. Denne eliteavdelingen med godt trente og utstyrte soldater og moderne stridsvogner ti kilometer fra norskegrensa, var hovedbekymringen for forsvaret av Finnmark.

Samlet gjør dette at Russland nå har en mye høyere terskel for å angripe Norge. En trussel om et slik angrep for å oppnå politiske gevinster er også blitt mye mindre troverdig.

Samlet gjør dette at Russland nå har en mye høyere terskel for å angripe Norge.

Norge bør betale vår moralske gjeld til Ukraina og Europa. Et tysk forskningsinstitutt har vist at Norge slett ikke har vært en ledende giver til Ukraina. Vi ligger på fjortende plass av verdens land, på nivå med Danmark, Belgia og Tsjekkia. Regner vi bidragene som andel av bruttonasjonalproduktet, altså 0,3 %, ligger vi på femtende plass i Europa, med fjorten EU-land foran oss. Det er ikke særlig imponerende fra «verdens rikeste land».

Vi kan takke ukrainerne med en svært stor julegave til landets forsvar. Skal vi si en tidel av de ekstra gassinntektene? Det blir 200 milliarder kroner som går til Ukraina. Det er sannsynligvis en bedre investering i våre barns framtid enn å sette pengene i oljefondet.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 22.12.2022. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)


Publisert

i

av