Flåtten, Monsen og Luneng

Lars Monsen har nylig blogget om at han etter ti måneder med antibiotika fortsatt har plager etter at han i fjor vår fikk akutt stølhet, smerter og utmattelse etter «en knallhard økt på tredemølla».

Jeg tror på Monsens symptomer, men jeg mener han tar feil om årsaken, altså borreliose etter flåttbitt. Sykdomsbildet likner ikke borreliose. Utredningen som Monsen har vist på TV, passer heller ikke: Den norske infeksjonslegen med størst borreliose-erfaring har undersøkt Monsen uten å finne tegn til sykdommen. Blodet og ryggmargsvæsken er analysert med de beste metoder uten å indikere borreliose.

Grunnlaget for diagnosen ser ut til å være bare en blodprøve testet ved en alternativmedisinsk klinikk i Augsburg. Metodene der er ikke tilrådd av helsemyndighetene eller mikrobiologiforeningene i Norge, Tyskland, EU eller USA. Metodene er for lite utprøvd eller gir stor andel falske svar. De er ubrukelige.

Dermed har Monsen sannsynligvis fått feil diagnose og dermed feil behandling.

Ansvaret for dette ligger hos Monsens lege, Rolf Luneng, ved «Norsk Borreliose Senter». Han har allerede fått ett gult kort av Helsetilsynet for uforsvarlig diagnostikk og behandling av en annen pasient med påstått borreliose: «Behandlingen er ikke i tråd med god praksis, verken når det gjelder utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering eller lengde av behandlingen. (…) Din alternative diagnostikk var dessuten egnet til å så mistillit til spesialisthelsetjenesten og derved svekke pasientens mulighet til å motta optimal behandling.»

Kanskje behandles mange andre av de over 500 pasientene ved senteret på samme uforsvarlige måte. Noen pasienter har fått antibiotika i flere år av Luneng for påstått borreliose. Det kan være farlig.

Luneng er, ifølge Dagbladet (27.4.), igjen under etterforskning av Helsetilsynet og risikerer nå rødt kort. Helseregelverket er nemlig laget for å beskytte pasientene, ikke legene. Skal det drives eksperimentell behandling, må det godkjennes av en forskningsetisk komité, og pasientene må være informert og forsikret, og de må samtykke.

Luneng kan invitere pasienter til et slikt forskningsprosjekt og slik prøve å dokumentere de angivelig gode resultatene. Inntil videre bør han la fastlegene, gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, forsøke å finne ut hva som virkelig er årsaken til plagene til Monsen og mange andre pasienter som nå er blitt overtalt til å tro at de har borreliose.

(Trykt som debattinnlegg i Dagbladet 5.5.2013.)

Les også:

«Biologi på roterommet»

«Babesiose: svar på Mysterud og Laanes utfordring»

«Monsen og pseudoborreliosen»

«En alternativmesse om flått»

«Opprydding etter uetisk flåttforskning»

«Monsen, hundene og flåtten»

«Bekymringsmelding om «Norsk Borreliose Senter»»

«Reisende i mirakelkurer»

«En epidemi av borreliose»

«Smitte med «kronisk borreliose» på Internett»


Publisert

i

av

Kommentarer

5 kommentarer til “Flåtten, Monsen og Luneng”

  1. Per Lothe avatar
    Per Lothe

    Jeg er svært uenig i ovenfor innhold. Derfor er følgende nå på trykk i Dagbladet:

    Aavitsland, flått og arroganse
    10 mai er internasjonal protestdag for borreliose rammende. Det sier noe om at ikke alle er enige i det Aavitsland sier om at Luneng får folk som ikke har borreliose til å tro de har det. Flere står frem og forteller om sin fortvilte kamp mot systemet der de til slutt endelig får hjelp ved Norsk Borreliose Senter ved Rolf Luneng. En person som fortjener annerkjennelse istedenfor kritikk.

    Da jeg først fikk time hos NBS var det for meg et sannhetens øyeblikk. Jeg møtte en lyttende, resonerende lege som tok meg på alvor. Funn fra mikroskopering, bekreftelser fra både blodprøver og kliniske undersøkelser gav håp. Ikke bare en blodprøve fra Tyskland slik du ironisk viser til. Mitt mål er å bli friskere slik at jeg kan holde meg i arbeid og ha et noenlunde rikt liv videre. Det er dette det handler om Aavitsland. Mennesker. Fortvilte mennesker som opplever å bli møtt av slike som deg hver eneste dag mens de stadig blir dårligere. Vi blir latterliggjort bare vi nevner flått. Etter årevis vandring i helsevesenets korridorer søker man til NBS. Da er noen år med antibiotika bedre enn et helvete med sterke medisiner, dop, sovepiller og varig uførhet. Jeg er heldig som er i jobb takket være Luneng. Er jeg 100% frisk? Nei, men jeg er 100% i arbeid og fremdeles på bedringen veg. Det hadde jeg ikke vært dersom du Aavistland skulle få din vilje.

    Du sier at myndigheter i ulike land ikke anerkjenner metoder som er brukt til diagnose for kronisk borreliose. Du burde kanskje lagt til at de samme myndigheter heller ikke anerkjenner kronisk borreliose. Men du vet helt sikkert at både i USA, og nesten alle andre land finnes det leger og spesialister som på ingen måte støtter deg og det du kaller optimal behandling, nemlig ingen behandling.

    Når dette er sagt så finnes utrolig mange dyktige og lyttende leger i vårt helsevesen som gjør en fantastisk jobb. At borrelia bakterien er blitt så ”betent” tyder på at det er noe her. Kom igjen Aavitsland. Ha litt respekt for oss pasienter. Vi er da ikke dumme og kunnskapsløse slik du prøver å fremstille oss.

    Per Lothe
    NBS Pasient

    (Trykt som debattinnlegg i Dagbladet 8.5.2013)

  2. Tore Nicolai Fjelldal avatar
    Tore Nicolai Fjelldal

    Jeg får inntrykk av at de offisielle testene er relativt pålitelige, og at du er godt kjent med de alternative testenes svakhet. Om så var tilfellet ville jo dette vært et godt utgangspunkt for en konstruktiv dialog.

    Det siste avsnittet tar som utgangspunkt at disse pasientene har tilbud om utredning og behandling i det offentlige helsevesenet. Det vet du vel at ikke er tilfellet, har du ingen oversikt over pasientenes kamp for å bli utredet og behandlet? Og nei, de har ikke valgt en diagnose som er kjekk å ha, de har funnet en diagnoser som passer til, og forklarer deres symptomer, og spriketene som ses helt tydelig i blodet, svømme rundt som små hvite makker noe lenger enn diameteren til en blodcelle. De påvises så med en test ingen offentlige ansatte både har kunnskap om og samtidig kritiserer.

  3. Dagfinn Veiberg avatar
    Dagfinn Veiberg

    Jeg har med interesse lest dine synspunkter vedrørende Borrelia-relaterte plager og diagnostisering av disse. Jeg må si at du fremstår mer «katolsk enn paven selv» i dine synspunkter. Du burde vite at det ikke er offentlig godkjente «sannheter» som uten videre bringer kunnskap og sannhetsforståelse videre.

    Du nevner ofte en «alternativmedisinsk klinikk i Augsburg» i tildels lite flatterende vendinger.
    Denne klinikken er drevet av Dr, Armin Schwarzbach og Dr. Carsten Nicolaus og ble opprettet i 2006. Dette var den første spesialistklinikken i sitt slag i Tyskland.

    Et utdrag av Dr. Schwarzbach’s engasjementer og CV ser slik ut:

    «Dr. Schwarzbach is the Chair of the laboratory test, international and international membership committees of ILADS and was appointed in March 2013 as the International expert for the Chief Medical Officer´s Clinical Advisory Committee on Lyme Disease in Australia (CACLD) of the Australian Government, Department of Health and Ageing, Canberra, Australia.
    He is also member of the new working group for Lyme disease of the Haut Conseil de la sante publique, Paris, France.

    Dr. Schwarzbach is member of the German Borreliosis Society, the Swiss Association for Tick-borne diseases, the German Association of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine, the German Society for Medical Laboratory Specialists and the Australasian Integrative Medicine Association.

    Dr. Schwarzbach developed the first worldwide Radioimmunoassay for human Gastric Inhibitory Polypeptide. He is the co-founder and CEO of the Borreliose Centrum Augsburg and Infectolab laboratories in Augsburg/Germany and specializes in the diagnostics and treatment for patients with tick-borne diseases for over 10 years now.»

    Klinikkens diagnostiserings- og behandlingsmetodikk finner du omtalt her

    Ved gjennomlesning av ovenforstående vil enhver forstå at disse personene er kapasiteter på sine områder. De samarbeider på europeisk- og verdensbasis for å få bukt med Borrelia-plagene som millioner av mennesker lider av. Klinikken har nå så stor pågang fra pasienter fra alle verdenshjørner at behandlingskapasiteten deres er sprengt for lang tid fremover.

    Det er en kjent sak at flåttplagene i Tyskland og mellom-Europa generelt er mye større enn i Norge. I Tyskland ble det rapportert 800000 tilfeller i 2008. Det er ikke til å undres over at ekspertisen i disse landene langt overstiger det som kan fremvises i Norge. Dette kan jeg si av egen erfaring etter 8 års feildiagnostisering og feilbehandling ved norske sykehus, inkludert langvarige opphold på Rikshospitalet. De tyske legenes grundighet, forsiktighet og holistiske diagnostiserings- og behandlingsmetoder virker fremmed i Norge, der diagnoser stilles usammenhengende på fragmenter av kropp og sinn.

    Det er skuffende at du uttaler deg så skråsikkert, mistenkeliggjør og tildels latterliggjør forskere og kolleger om så vanskelige problemer som diagnostisering og behandling av flåttrelaterte plager er. Du burde heller vise ydmykhet og åpenhet framfor å forsvare et eksisterende system som hver dag i sin skråsikkerhet og utilstrekkelighet forlenger borreliapasienters lidelser.

  4. […] «Flåtten, Monsen og Luneng» […]

  5. […] «Flåtten, Monsen og Luneng» […]