En reisende i mirakelkurer

Mange ivrige lesere av tegneseriene om cowboyen Lucky Luke husker Doc Doxey, den sleipe kvakksalveren som reiste fra by til by i Det ville vesten og solgte sin mirakeleliksir som kurerte de fleste plager.

Jeg kom til å tenke på Doc Doxey da jeg så plakaten der Lee Cowden fra Amerika inviterte pasienter som mener de har flåttsykdommen borreliose, til salgsmøte på Plaza Hotell i Oslo 9. juni for å få dem til å abonnere på mirakeleliksirene hans for 22 000 kroner i året.

Cowden har holdt slike møter før. Her har deltakerne fått høre at en stor del av befolkningen er Borrelia-smittet, men at det også trengs «elektromagnetisk frekvenseksponering» for å bli syk. Noen ganger hevder han at Borrelia kan forårsake MS og autisme.

En stor del av programmet ved disse salgsmøtene er Cowdens historier om svært syke pasienter som er blitt mirakuløst helbredet av hans såkalte Cowden-kur. Han legger ut om hvordan han har brukt mange år på å sette sammen 14 ulike urter og mineraler til en helhetlig kur som inntas i dråper fire ganger i døgnet i et varierende og svært komplisert blandingsforhold.

En av flaskene inneholder «Zeolite» som omtales som «en negativt ladet, vulkansk leire som binder tungmetaller og andre positivt ladete giftstoffer i tarmen og frakter dem ned i toalettet. Preparatet er preget med energier som gjør at vevet frigjør nikkel, bly, aluminium og barium».

En annen flaske inneholder «Samento» som skal være en urte fra kattekloplanten. Denne virker mot infeksjoner med bakterier (inkludert Borrelia), sopp, virus og parasitter, og mot kreft, depresjoner, høyt blodtrykk, leukemi, magesår og Parkinsons sykdom. Den er også vanndrivende, men har heldigvis absolutt ingen bivirkninger. Også Samento-eliksiren er «energetisk preget».

Denne energetiske pregingen av eliksiren er «en proprietær prosess med en skalar-generator», forteller Cowden, men vil ikke røpe mer om hemmeligheten enn at en russisk vitenskapsmann tilsetter «energien som representerer den homøopatiske ekvivalenten».

Fra et medisinsk og vitenskapelig ståsted er dette ordskvalder og forklaringsmekanismer hinsides den virkelige verden. «Forskningen» som støtter bruken av denne eliksiren er slett og ukritisk. Det finnes overhodet ingen bevis for at Cowdens mirakelkur virker mot borreliose.

På salgsmøtet i Oslo på søndag hadde Lee Cowden med seg to partnere:

Norsk Borreliose Senter (NBS) fortalte om noen av deres pasienter som skal ha blitt bedre av Cowdens eliksirer. Klinikken har gitt diagnosen borreliose til over 500 norske og svenske pasienter og minst like mange står på venteliste. Klinikken, som inntil nylig anbefalte «bare» langvarig antibiotika, kostterapi, «bio-medisinsk behandling», «immunstimulerende behandling» og «flere komplementære behandlingstilbud» til pasientene, tilbyr nå også Cowdens mirakelkur for dem «som ikke tåler antibiotika eller vil unngå langvarig behandling med antibiotika».

Borreliosis Centrum Augsburg (BCA) ga også vitnesbyrd om Cowdens kur. BCA er den tyske klinikken som tester blodet til pasientene ved NBS (for 5100 kroner) med metoder som verken tyske, norske eller amerikanske myndigheter og fagmiljøer anbefaler. Etter en slik test ender de fleste opp med diagnosen borreliose.

Det kan se ut som disse tre partnerne har hånd om hele verdikjeden. NBS tiltrekker de norske pasientene, BCA selger testene som påfører pasientene diagnosen, og Cowden selger dem mirakeleliksiren.

For Cowden er nok Norge et interessant marked. Innbyggerne har god kjøpekraft, massemediene er mer interessert i mirakelhistorier enn i kritisk journalistikk om borreliose-businessen, tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet og Forbrukerombudet) sover, og epidemien av «kronisk borreliose» er voksende. Får Cowden tusen pasienter på kroken, kan årsomsetningen raskt runde 20 millioner kroner.

Cowdens påstander om eliksirenes egenskaper er ulovlige i USA fordi dokumentasjonen ikke finnes. Tilsvarende er det i Norge etter markedsføringsloven og forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Cowdens hovedmarkedsføring skjer derfor fra Ecuador, der hans engelskspråklige hjemmeside bugner med falske medisinske påstander. Kan vi håpe at Forbrukerombudet ser nærmere på markedsføringen og ber om dokumentasjon for alle de medisinske virkningene som Cowden hevder at eliksirene har?

Cowdens salgsmøte 9. juni er et eksempel på hvordan den amerikanske BBB – Big Borrelia Business – sikter seg inn på pasienter som lider av langvarige, uforklarte plager. Nå har også den norske alternativbransjen (i noen tilfeller forkledd som leger) oppdaget BBB. Pasientene kan fort ende opp med en sannsynlig feil diagnose som skal helbredes med Doc Cowdens mirakeleliksir til et par tusen kroner måneden. Pasientene fortjener bedre.

(Publisert på NRK Ytring 11.6.2013)

Les også:

«Biologi på roterommet»

«Babesiose: svar på Mysterud og Laanes utfordring»

«Monsen og pseudoborreliosen»

«En alternativmesse om flått»

«Opprydding etter uetisk flåttforskning»

«Monsen, hundene og flåtten»

«Bekymringsmelding om «Norsk Borreliose Senter»»

«En epidemi av borreliose»

«Flåtten, Monsen og Luneng»

«Smitte med «kronisk borreliose» på Internett»


Publisert

i

av

Kommentarer

6 kommentarer til “En reisende i mirakelkurer”

  1. […] behandlere – klar til å tilby den ene behandlingsmåten sprøere enn den andre. Homøopati, urter, infrarøde saunaer og detox er bare noen av tilbudene. Det nyeste tilbudet er hyperbar […]

  2. […] «Reisende i mirakelkurer» […]

  3. […] som behandlere – klar til å tilby den ene behandlingsmåten sprøere enn den andre. Homøopati, urter, infrarøde saunaer, trykkammerbehandling og detox er bare noen av tilbudene. Nå forsøker et […]

  4. […] «Reisende i mirakelkurer» […]

  5. […] «Reisende i mirakelkurer» […]