Evaluering av forskning om alternativ behandling

Evaluering av forskning om alternativ behandling

Nøytral og rimelig god, men smal og lite relevant forskning. Dette er vurderingen av forskningen om alternativ behandling ved NAFKAM i en rapport som epidemi har bidratt til nylig.

NAFKAM er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø. NAFKAM driver også Nasjonalt informasjonssenter om alternativ behandling (Nifab).

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte selskapene Oxford Research, Ordkraft og Pwc sammen med epidemi en evaluering av NAFKAM og Nifab. epidemi konsentrerte seg særlig om forskningen ved NAFKAM. Her var mandatet å vurdere forskningens kvalitet, relevans, bredde og nøytralitet. Konklusjonen på disse punktene var:

  • Kvalitet: Forskningen ved NAFKAM har «rimelig god kvalitet, men det er rom for forbedringer. Vi mener at et forskningssenter innen alternativ behandling må holde meget høy metodisk kvalitet fordi det er rimelig å kreve ekstra sterke bevis for effekter av behandlingsformer som i mange tilfeller savner en biologisk forklaringsmodell, eller som sågar i enkelte tilfeller har forklaringsmodeller som bryter med grunnleggende biologiske eller fysiske prinsipper.»
  • Relevans: Målgruppene i den grad de faktisk kjente til NAFKAMs forskning, fant den «ikke så relevant for sin virksomhet, og det er få eksempler på konkrete endringer i behandlingstilbud i Norge som følge av NAFKAMs forskning. NAFKAMs studier var imidlertid relevante i den forstand at sykdommen som ble studert, var vanlig og behandlingsformen var mye benyttet av pasienter. Vi tror relevansen kan styrkes gjennom nærmere samarbeid med sykehusene og kommunehelsetjenesten, ved å øke formidlingen av forskningen og ved å styrke forskningen innen systematiske oversikter.»
  • Bredde: «NAFKAMs forskning har vært nokså smal ved at tre behandlingsformer har fått nesten all oppmerksomhet. Bredden har vært noe større på sykdomsområdene med studier av et vidt spekter av lidelser. Tre av et hundretalls behandlingsformer har fått nesten all oppmerksomhet. Valget av behandlings-former kan være begrunnet i historiske forhold, i praktiske forhold som at medarbeiderne har hatt kompetanse på disse behandlingene og i det faktum at disse behandlingsformene er blant de mest benyt-tede. Man bør ikke ha for store forventninger til hvor bred NAFKAMs forskning kan bli. Med et hundretalls behandlingsformer og et tusentalls sykdommer finnes det hundretusener av potensielle studier av sykdom-behandlingsform-par. Det er helt urealistisk at NAFKAM skal rekke å studere noe annet enn noen titalls av disse. Derfor må NAFKAM prioritere, og det har man gjort i den strategiske planen fram mot 2016 der kroniske lidelser og særlig kreft og smertelidelser er prioritert. I andre sammenhenger har lettere psykiske lidelser vært nevnt som prioritert område. Strategien gir ikke detaljer om hvilke behandlingsformer man særlig vil studere i randomiserte studier.»
  • Nøytralitet: «NAFKAM navigerer bra mellom på den ene siden alternativbehandlerne som hevder at NAFKAM er tapt til skolemedisinen og på den andre siden skeptikere som mener at forskning på alternativ behandling i seg selv er et brudd på nøytraliteten.»

I evalueringen foreslås det at NAFKAM får et nytt mandat med mål om at NAFKAM skal bli «den viktigste kunnskapsbaserte og oppdaterte kunnskapskilden for helsemyndigheter, helsepersonell, alternativbehandlere og publikum om alternativ behandling». Spesifikt foreslås det: «NAFKAM bør produsere mer forskning som oppleves som relevant i helsetjenesten og blant alternativbehandlerne. Det kan skje ved større vektlegging av systematiske oversikter og metodevurderinger av ulike behandlingsformer.»

Hele evalueringsrapporten kan leses her.

 

 

 

Del denne artikkelen