På vakt mot smitte
Noen må følge med på, oppdage og etterforske utbrudd av smittsomme sykdommer. Samarbeid mellom landene letter arbeidet.
"epidemi"
Frihet, likhet og beredskap
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
Trusselen og trøsten
Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.
Virker ikke vaksinene?
Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.
Koronavaksinasjon av barn
De fleste vil støte på koronaviruset før eller seinere. Også for 12-15-åringer er det nok tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet.
Hva skjer med epidemien nå?
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
Vi må snakke om flokkimmunitet
Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.
Nærsynt visjon
Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.
Ingen lett utvei
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus.
Janssens fristelse
Etter flere tilbakeslag nærmer vi oss den seige sluttspurten i norgeshistoriens største vaksinasjonskampanje. Da må alle se mot målstreken, uansett hindringer og fristelser.
På sporet av den tapte covid
Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
Farvel, flyreiser. Velkommen, hjemmekontor.
Etter pandemien vil det bli vanligere å flytte informasjon og varer enn å flytte personer. Det kan heve livskvaliteten og hjelpe klimaet.
Uheldig utvalg
Virusene er dumme, og menneskene er smarte. Virusene vinner likevel ofte, for de er så mange.
Når får vi koronafri?
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
Ærlighet i koronaens tid
Var det uunngåelig?
Mot slutten av et pandemisk år
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
Bud om budbringervaksine
Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.
Vinteren kommer
Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.
Klarer vi denne virusvinteren?
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
Miasmene eller mikrobene. Hygiene.
I dag vasker vi hendene før måltidene, for vi ønsker ikke å få i oss sykdomsfremkallende mikrober. Også før mikrobene ble oppdaget, i andre halvdel av 1800-tallet, vasket man hendene. Hvorfor gjorde man egentlig det?
Mens vi andre er på smitteverndugnad
En nasjonal smitteverndugnad i smittefryktens tid kan ramme de svakeste.
Haarribelt?
Kristiansand kommuneoverlege Dagfinn Haarr har, til irritasjon for noen, gått egne veier i håndtering av koronaepidemien. Nå skal alle landets kommuneoverleger gjøre det samme.
Det er ikke alt som er lov, som er trygt
Når regjeringen fjerner stadig flere koronaforbud, må vi selv ta ansvar for den risikoen vi utsetter oss selv og andre for.
Bekymret og beredt
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger.
Slutten på epidemiens begynnelse
Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.
Vaksinasjon er løsningen
I kappløpet for å lage en god vaksine mot koronaviruset vil forhåpentligvis noen forskere nå målstreken før 2025.
Test, test, test!
Enda mer testing for koronaviruset blir viktig for å bremse epidemien. Økt kapasitet er mulig.
Epidemisk dilemma
Det er ingen enkle løsninger i kampen mot koronaepidemien. Alle strategier er eksperimenter som har store og langvarige ringvirkninger– helsemessig og økonomisk.
Virulente virus
Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.
Korona-kommunikasjon
Det blir stadig vanskeligere å snakke med publikum om nye epidemier, men vi må prøve.
Mellom smittede og usmittede
Individets frihet trues når farsotter herjer.
Koronavirusepidemien vil ramme Norge
Legene har en nøkkelrolle i å begrense skadevirkningene av det nyoppdagede viruset med utspring i Kina.
Georg og sjokoladefabrikken
Etterforskningen av utbrudd av smittsomme sykdommer kan noen ganger gi overraskende svar.
Viruset fra jungelen
Det nye ebolautbruddet i Kongo blir trolig stoppet på et par måneder, men kan også utvikle seg til en katastrofal epidemi.
Mellom handel og smittevern
Hvordan kan vi begrense spredningen av smittsomme sykdommer mellom landene uten å hemme handel og reising? Denne måneden feirer vi tiårsjubileet for et forsøk på en løsning.
World Health Organization will improve epidemic preparedness, detection and response
The World Health Organization proposes wide-reaching changes in six areas to improve the global preparedness and control of epidemics. The proposal comes after several critical reviews of the response to the 2014-15 Ebola outbreak in West Africa.
Epidemi på is
Virksomheten i firmaet epidemi.as trappes betydelig ned den 15. august 2016.
Options for preventing Zika virus-associated microcephaly
If microcephaly in newborns is really caused by Zika virus infection, there are several options for prevention. None of them are easy or perfect, and one may be surprising.
Ebola, epidemier og risiko
– Risikovurdering kan bidra til god kommunikasjon om og god bekjemping av epidemier. Risikovurdering ved epidemier er noe forskjellig fra vurdering av andre hendelser. Dette var hovedbudskapet i Preben Aavitslands foredrag ved Samfunnssikkerhetskonferansen 2015 i Stavanger 7. januar 2015.
På tide med norsk handling mot Ebola-epidemien
Skjebnen til en norsk feltarbeider med Ebola tar massemedienes og regjeringens oppmerksomhet bort fra tiltak mot hovedproblemet, nemlig katastrofen i Vest-Afrika.
Ebola-epidemien er allerede en katastrofe
Ebola-epidemien i Vest-Afrika vil bli mye verre. Skal epidemien stoppes, trengs flere titalls sykestuer og tusenvis av helsepersonell.
The Ebola epidemic is already a catastrophe
The Ebola epidemic in West Africa will become much worse. Tens of treatment centres and thousands of health care workers are needed to stop the epidemic.
Ebola og de andre sykdommene
Forrige uke kom de første påpekningene av at ebola påfører Afrika en liten sykdomsbyrde sammenliknet med mange andre infeksjonssykdommer.
Lærdommer av en pandemi
Om ettermiddagen fredag 24. april 2009 satt jeg, som Norges statsepidemiolog, i møte med min britiske og polske kollega da mobiltelefonene våre startet å plinge. De urovekkende meldingene gjaldt en influensaepidemi i Mexico.
Norge i 2214
Grunnlovsmagasinet er et festmagasin i anledning grunnlovsjubileet. I magasinet er Preben Aavitsland, daglig leder for epidemi, og andre fagpersoner utfordret til å beskrive Norge om to hundre år. Her er hans «epidemiske» bidrag.
En epidemi av borreliose?
I dag samler de seg foran Stortinget. Borreliaopprøret, de «flåttsyke»*, krever å bli tatt på alvor. De forlanger at deres diagnose skal anerkjennes, og at staten skal betale konsultasjoner og behandling. Og de advarer mot en stadig større og dødelig epidemi av borreliose. Den store epidemien er falsk. Smitten kommer fra Internett, ikke fra skogen. Og smittekilden er en allianse av privatklinikker og pasientforeninger i USA, ikke flåtten på Sørlandet.
Hvor mange dør av influensa?
Influensa kan ta livet av folk. Det er en hovedgrunn til at helsetjenesten ønsker å forebygge sykdommen. Men er det 100 eller 900 som dør hver influensasesong? Og hva påvirker dette tallet?