Frihet, likhet og beredskap
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
"smittevern"
Trusselen og trøsten
Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.
Virker ikke vaksinene?
Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.
Koronavaksinasjon av barn
De fleste vil støte på koronaviruset før eller seinere. Også for 12-15-åringer er det nok tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet.
Hva skjer med epidemien nå?
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
Vi må snakke om flokkimmunitet
Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.
Nærsynt visjon
Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.
Ingen lett utvei
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus.
Janssens fristelse
Etter flere tilbakeslag nærmer vi oss den seige sluttspurten i norgeshistoriens største vaksinasjonskampanje. Da må alle se mot målstreken, uansett hindringer og fristelser.
På sporet av den tapte covid
Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
Uheldig utvalg
Virusene er dumme, og menneskene er smarte. Virusene vinner likevel ofte, for de er så mange.
Når får vi koronafri?
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
Mot slutten av et pandemisk år
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
Bud om budbringervaksine
Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.
Vinteren kommer
Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.
Klarer vi denne virusvinteren?
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
Miasmene eller mikrobene. Hygiene.
I dag vasker vi hendene før måltidene, for vi ønsker ikke å få i oss sykdomsfremkallende mikrober. Også før mikrobene ble oppdaget, i andre halvdel av 1800-tallet, vasket man hendene. Hvorfor gjorde man egentlig det?
Mens vi andre er på smitteverndugnad
En nasjonal smitteverndugnad i smittefryktens tid kan ramme de svakeste.
Haarribelt?
Kristiansand kommuneoverlege Dagfinn Haarr har, til irritasjon for noen, gått egne veier i håndtering av koronaepidemien. Nå skal alle landets kommuneoverleger gjøre det samme.
Det er ikke alt som er lov, som er trygt
Når regjeringen fjerner stadig flere koronaforbud, må vi selv ta ansvar for den risikoen vi utsetter oss selv og andre for.
Bekymret og beredt
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger.
Slutten på epidemiens begynnelse
Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.
Vaksinasjon er løsningen
I kappløpet for å lage en god vaksine mot koronaviruset vil forhåpentligvis noen forskere nå målstreken før 2025.
Test, test, test!
Enda mer testing for koronaviruset blir viktig for å bremse epidemien. Økt kapasitet er mulig.
Epidemisk dilemma
Det er ingen enkle løsninger i kampen mot koronaepidemien. Alle strategier er eksperimenter som har store og langvarige ringvirkninger– helsemessig og økonomisk.
Virulente virus
Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.
Korona-kommunikasjon
Det blir stadig vanskeligere å snakke med publikum om nye epidemier, men vi må prøve.
Mellom smittede og usmittede
Individets frihet trues når farsotter herjer.
Koronavirusepidemien vil ramme Norge
Legene har en nøkkelrolle i å begrense skadevirkningene av det nyoppdagede viruset med utspring i Kina.
Under huden
En viktig del av smittevernet er å hindre smittestoffene i å komme under huden på oss.
Vaksinasjonsprogram for voksne
Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne.
Byråkrati og beredskap
Alvorlige epidemier kan ramme også Norge. Det er derfor på høy tid å fjerne en viktig sårbarhet i landets epidemiberedskap.
Gale hunder og snille barn
Rabies er hundre prosent dødelig, men også hundre prosent forebyggbar. Dessverre dør det hvert kvarter et barn av rabies.
Vaksinasjon og troll
Motstandere av vaksinasjon skal ha sin ytringsfrihet, men vi har ikke plikt til å løfte dem fram og ta debatten hele tida.
Meslinger! Det er alarm!
Vi kommer til å oppleve meslingetilfeller nesten hvert år framover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsa er truet.
Georg og sjokoladefabrikken
Etterforskningen av utbrudd av smittsomme sykdommer kan noen ganger gi overraskende svar.
Viruset fra jungelen
Det nye ebolautbruddet i Kongo blir trolig stoppet på et par måneder, men kan også utvikle seg til en katastrofal epidemi.
Duer, fluer, naboer og aviser
Denne sommeren var det ingen flueplage på Romstølen. Alt ligger til rette for at beboerne kan leve i fordragelighet med hverandre.
Mellom handel og smittevern
Hvordan kan vi begrense spredningen av smittsomme sykdommer mellom landene uten å hemme handel og reising? Denne måneden feirer vi tiårsjubileet for et forsøk på en løsning.
Doktorgrad: Genitale chlamydiainfeksjoner
MPH Hilde Kløvstad forsvarer sin avhandling om overvåking og kontroll av genitale chlamydiainfeksjoner 29. juni på Ullevål sykehus. Forskningen har skjedd i samarbeid med Folkehelseinstituttet og epidemi.
Testing for infeksjoner – når og hvorfor?
Mikrobiologisk testing for infeksjoner kan ha tre begrunnelser: klinisk testing, screening og smitteoppsporing. Det er viktig at legene og pasientene vet begrunnelsene for de testene som utføres, for forutsetningene og utfordringene er ulike mellom de tre.
Villig vaksinasjon
Kampen mot meslinger bør baseres på smittevernlovens prinsipp og på kunnskap. Da hører ikke påbudt vaksinasjon med, heller ikke for marginale vaksinasjonsnektere.
Ebola, epidemier og risiko
– Risikovurdering kan bidra til god kommunikasjon om og god bekjemping av epidemier. Risikovurdering ved epidemier er noe forskjellig fra vurdering av andre hendelser. Dette var hovedbudskapet i Preben Aavitslands foredrag ved Samfunnssikkerhetskonferansen 2015 i Stavanger 7. januar 2015.
Smittevern ved opprydding etter flommen
Flomvannet kan inneholde gjødsel fra marker og kloakk fra ødelagte eller oversvømte rør. Gjødsel og kloakk inneholder smittestoffer som kan gi diaresykdom hvis man får dem i munnen og sårinfeksjoner hvis man får dem i åpne sår. Vi gir enkle råd om beskyttelse mot smittsomme sykdommer.
Smittevernberedskap i kommunene
Kommuneoverlegen er sentral i smittevernberedskapen og må frigjøre seg fra annet arbeid når krisen rammer. Dette var hovedbudskap fra Preben Aavitsland på møtet med Agders kommuneoverleger, i regi av fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder i Fevik 31. januar 2013.