
Frihet, likhet og beredskap
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.
Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.
De fleste vil støte på koronaviruset før eller seinere. Også for 12-15-åringer er det nok tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet.
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.
Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus.
Etter flere tilbakeslag nærmer vi oss den seige sluttspurten i norgeshistoriens største vaksinasjonskampanje. Da må alle se mot målstreken, uansett hindringer og fristelser.
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
I kappløpet for å lage en god vaksine mot koronaviruset vil forhåpentligvis noen forskere nå målstreken før 2025.
En viktig del av smittevernet er å hindre smittestoffene i å komme under huden på oss.
Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne.
Våren 2010 forsto den svenske barnenevrologen Lars Palm at noe uvanlig skjedde. I løpet av bare et par måneder hadde han diagnostisert narkolepsi hos seks barn, mot vanligvis bare ett i året. Han oppdaget at symptomene hadde startet innen et par uker etter at barna hadde fått vaksinasjon med Pandemrix mot influensa høsten og vinteren 2009-10. Han varslet det svenske Läkemedelsverket.
Rabies er hundre prosent dødelig, men også hundre prosent forebyggbar. Dessverre dør det hvert kvarter et barn av rabies.
Motstandere av vaksinasjon skal ha sin ytringsfrihet, men vi har ikke plikt til å løfte dem fram og ta debatten hele tida.
Vi kommer til å oppleve meslingetilfeller nesten hvert år framover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsa er truet.
Det nye ebolautbruddet i Kongo blir trolig stoppet på et par måneder, men kan også utvikle seg til en katastrofal epidemi.
Kulturredaktøren vil påby et fantastisk gode som 19 av 20 helt frivillig takker ja til. Hun risikerer å ødelegge vaksinasjonsprogrammet.
Utfordringene med meslinger og vaksinasjonsmotstand krever andre svar enn panikk og påbud.
Orker vi tanken på en verden uten vaksiner mot poliomyelitt og meslinger? Vil våre kolleger i 2035 orke tanken på en verden uten vaksine mot HIV-infeksjon og malaria?
Kampen mot meslinger bør baseres på smittevernlovens prinsipp og på kunnskap. Da hører ikke påbudt vaksinasjon med, heller ikke for marginale vaksinasjonsnektere.
– Smittevernberedskapen må utvikles i Norge og globalt. Dette var et hovedbudskap da Preben Aavitsland, daglig leder for epidemi, holdt foredrag for spesialistkandidater i samfunnsmedisin 9. september 2014.
I dag 5. mai 2014 erklærte WHO at den økte spredningen av poliovirus i 2014 er en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse i henhold til Det internasjonale helsereglementet, som er en slags internasjonal smittevernlov. Dette er den første slike erklæring siden svineinfluensapandemien i 2009.
Grunnlovsmagasinet er et festmagasin i anledning grunnlovsjubileet. I magasinet er Preben Aavitsland, daglig leder for epidemi, og andre fagpersoner utfordret til å beskrive Norge om to hundre år. Her er hans «epidemiske» bidrag.
Etter at helseminister Jonas Gahr-Støre har vurdert Prioriteringsrådets begrunnelse for å fraråde rotavirusvaksine i det norske vaksinasjonsprogrammet, har han nå bedt Rådet se på saken på ny. – Riktig beslutning, kommenterer Preben Aavitsland, leder for epidemi, som nå refser Prioriteringsrådet i et brev.
Prioriteringsrådet gikk mot at norske barn skal tilbys vaksine mot rotavirusdiare, slik Folkehelseinstituttet anbefalte. Nå skal saken avgjøres av Helse- og omsorgsdepartementet. De to ledende embetsmennene der, Bjørn-Inge Larsen og Geir Stene-Larsen, var tidligere leder og nestleder for nettopp Prioriteringsrådet da det behandlet saken. Inhabilitet?
Leger og sykepleiere står klare i akuttmotaket og lytter til sirenene som nærmer seg. Ambulansen har hentet 10 måneder gamle Jostein hjemme på gården mange mil unna. Fastlegen hadde sett til Jostein for andre gang og tatt en rask avgjørelse. Vanntynne diareer og oppkast hadde på kort tid g jort Jostein kraftig uttørret. Den ellers viltre gutten lå apatisk i senga med innsunkne øyne. Jostein måtte på sykehus og få tilførsel av intravenøs væske. Raskt.